19. aug
FORFATTER: Helge Hagen har skrevet mange bøker, både om friluftsliv og mat. Nå er han ute med boka «Pultost». Selv spiser han gjerne osten som middagsrett, med potet og smør. Foto: Remi Laakso
 
Verdens eneste bok om pultost
Osten som går, osten som gir midtskill har fått sin egen bok: «Pultost», skrevet av Helge Hagen.

Publisert: 28.nov.2016 17:37
Oppdatert: 28.nov.2016 17:44

«En hyllest til en av verdens eldste, minste, rareste og ikke minst beste oster», skriver forfatteren i forordet – og han forteller også her om sin kjærlighet til nettopp pultosten:

«Jeg vil gjerne at dette skal være teksten på mitt gravminne: «Her hviler pultostspiser Helge Hagen. 1951–2051. Og det var ikke derfor han døde.»

- Om det er verdens eldste ost? Med stor sannsynlighet. Det er i alle fall verdens eneste bok om pultost, ler Helge Hagen.

Pultost viktigst

– Forbrukermessig er kanskje ikke boka ikke så viktig. Vi snakker om kun en promille av nasjonens årlige osteforbruk. Men kulturmessig er boka superviktig. Ragnar Pedersen (1941-2016 / professor ved Hedmarksmuseet) mente pultosten var Innlandets sterkeste profilelement, sier Helge Hagen.

Han selv legger til:

– Alle som driver næringsliv i Innlandet burde ha med et pultostelement i sin logo.

Seterkultur

I boka får vi lære om pultostens historie, om hvorfor og hvordan denne ble til, vi får lese historier om pultost, om forskning på pultost, og vi får møte dem som lager pultosten.

– Pultosten er Innlandets ost, sier Helge Hagen.

– Åtti prosent av forbruket i Norge er i Innlandet. Ikke så rart, da det er her osten har fotfeste gjennom vår seterkultur.

Helge Hagen forteller selv i boka at hans interesse for pultost ble forsterket da han, sammen med kulturredaktør i Hamar Arbeiderblad, Geir Vestad, lagde boka «Tre sterke fra Innlandet» (2012).

- Det er skrevet mye om rakfisk og akevitt, men ikke om pultost, sier Helge Hagen.

Det måtte han gjøre noe med. Og derfor denne boka.

Kamuflasje

– Men hvorfor denne osten, og med denne type smak?

– Det er verdens eldste og enkleste metode. Skummamelk surnes, varmes opp – og så kan ostestoffet tas ut. Karve var lett tilgjengelig, og jeg tror karve ble brukt for å kamuflere noe som ikke var helt perfekt.

Hagen har også lett etter pultost i litteraturen og har funnet spor både hos Henrik Wergeland, Hulda Garborg, Sigrid Undset - og Donald.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke