16. jul
DØD: En hare fotografert i nærheten av St. Olav og Måsætra i Vangsåsen.
LESERBILDE: Hanne Marie Risheim
 
Advarer mot pest etter funn av døde harer flere steder på Hedmarken
Her er rådene for å unngå at du blir smittet.

Publisert: 10.jul.2019 08:28
Oppdatert: 10.jul.2019 11:07

Det er nettstedet budor.no og Hamar og Hedmarken Turistforening (HHT) på Facebook som melder om den pågående harepesten på Budor.

«Det har blitt funnet flere døde harer i Budorområdet siste dagene. Etter all sannsynlighet skyldes dette harepest», skriver budor.no

SLIK UNNGÅR DU Å BLI SYK

Her er rådene fra Mattilsynet for å ikke bli smittet av den pågående pesten:

1) Drikk ikke vann direkte fra naturen

2) Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere

3) Unngå å bli slikket av hunder som har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt

BEKYMREDE HYTTEEIERE

Budor.no skriver at Løiten almenning har hatt flere henvendelser fra bekymrede hytteeiere i området.

Almenninga har nå kontakt med Veterinærinstituttet og Mattilsynet om funnet av de døde harene.

«Mattilsynet avgjør om det er grunn til å sende inn kadaver for nærmere undersøkelse», skriver budor.no

DETTE ER HAREPEST

Nettstedet Norsk Helseinformatikk skriver dette om harepest:

«Harepest er en såkalt zoonose, det vil si sykdom hos dyr som kan smitte mennesker. Harepest kalles på fagspråket tularemi. Det er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Franciscella tularensis. Ofte vil det være en forhistorie med kontakt med gnager, f.eks. mus eller lemen, eller flått/insekt i et område der sykdommen forekommer.

Tiden fra smittestoffet kommer inn i kroppen til sykdom utvikles er oftest 3-5 dager, men den spenner fra 1 til 21 dager.

Infeksjonen kan forløpe uten symptomer. Men når den gir symptomer starter den vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine, tretthet og kvalme. De vanligste sykdomsformene viser seg deretter som en halsbetennelse med tydelig kjertelhevelse på halsen (smitte fra vann), eller som et sår i huden som ikke vil gro, og med hevelse av de nærmeste lymfeknutene, for eksempel i armhulen dersom såret er på en hånd eller arm.

Sykdommen kan også arte seg som en lungebetennelse, eventuelt mageinfeksjon. I noen tilfeller finnes bare feber og allmennsymptomer uten lokale infeksjonstegn.

I Norge er det vanligvis cirka 20-50 tilfeller årlig. Men det forekommer små, lokale epidemier, hyppigst i Trøndelagsfylkene og Nord-Norge. I 2011 var det 180 meldte tilfeller i Norge, og i 2017 var det 93 tilfeller. Begge disse årene var det mye gnagere.»

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke