14. des
 
Her er historien om «det gule huset i Åkersvika»
I flere måneder har bilister undret seg over det gule huset som plutselig har dukket opp langs E6. Hvor kommer det fra, og hvilken historie skjuler seg bak de slitne veggene?

Publisert: 25.apr.2017 08.39
Oppdatert: 27.apr.2017 08.04

Gult og hult står det gamle huset og stirrer tomt og trist ut mot E6 i Åkersvika. I alle år har huset vært en godt skjult hemmelighet, gjemt bak høye trær og tett kratt, men nå er bygningen atter en gang kommet til syne. Årsaken er den massive tømmerhogsten som har pågått i området for å gjøre plass til nye firefelts E6.

Selv om bygningen i dag er preget av ekstremt forfall, kan man med litt fantasi forestille seg at huset må ha vært et langt mer staselig skue før i tiden, den gangen den lokale industrien ennå sto sterkt langs Mjøsas bredder.

Å nøste opp i det gule husets historie skulle derimot vise seg å være lettere sagt enn gjort. HA måtte innom både historielag, pensjonister, naboer, ordførere og fylkesmannsansatte før vi så smått begynte å nærme oss noen konkrete svar.

Pensjonert statsarkivar Per-Øivind Sandberg vedgår at han ikke kjenner bygningens eksakte historie, men kan likevel bidra med følgende informasjon:

– Huset var trolig en del av Åker bruk – og ferdighusleverandøren som ble etablert under krigen. Jeg mener at produksjonen av hus fortsatte fram til rundt 1948 eller 1949, sier han.

Finn Harald Martinsen i Vang historielag mener det er godt mulig at huset kan ha blitt brukt som bestyrerbolig for sagbruket i Åkersvika, men heller ikke han vil si noe 100 prosent sikkert.

Beboer med gode minner

Til slutt dukket det heldigvis opp et meget interessant navn på listen: Jorunn Gaukerud Furulund.

En kjapp telefon bekrefter at 86-åringen bodde i det gule huset mellom 1956 og 1962. I dag bor hun i Kvennvegen på Ridabu, bare noen hundre meter unna. Den kvikke pensjonisten husker godt det gule huset:

– Som barn pleide vi å bade der nede på sommeren. Det var alltid masse tømmer og planker i store stabler. Vi kalte det bare «saga» den gangen, smiler hun.

I 1956 flyttet Furulund inn i det gule huset sammen med ektemannen Alf.

– Vi hadde en leilighet i andre etasje i det som opprinnelig var et kontorbygg tilknyttet sagbruket. Mannen min jobbet som lageransvarlig for Østrem & Olsen, som hadde kjøpt hele sulamitten. Vi bodde der fram til vi hadde bygd ferdig huset her i Kvennvegen, sier hun – og peker rundt seg i den store stuen.

Furulund forteller om en veldig koselig leilighet med kjøkken, to stuer og to soverom. Hun synes det er moro at huset skaper interesse, 55 år etter at hun flyttet ut.

– Jeg har nok ikke tenkt så mye på huset de siste årene. Det er et kapittel jeg har lagt bak meg.

Ramlet ofte i elva

Også nevøen Stein Jørgen Furulund fra Brumunddal har gode minner fra besøkene i Åkersvika. 71-åringen mimrer gjerne tilbake til oppveksten:

– Det må vel være rundt 60 år siden jeg var der. For oss ungene var det fryktelig moro å hoppe mellom tømmerstokkene. Vi havnet dessverre i elva mange, mange ganger, ler han.

Brumunddølen synes det er spennende at huset med alle minnene nå har dukket opp igjen.

– Jeg har kikket på det mange ganger mens jeg har kjørt forbi på vegen, sier han.

Brå slutt på 70-tallet

I dag eies det gule huset av Morten Ødegaard, som også eier de gamle fabrikklokalene ved siden av. Han er rett mann til å belyse noen flere sider av husets historie:

– Det var opprinnelig tegnesal for ferdighusfabrikken. Dette må vel ha vært på 30- eller 40-tallet. Huset ble senere omgjort til leiligheter, og var bebodd fram til slutten av 70-tallet, sier han.

Ødegaard opplyser at huset fikk store skader etter at E6 ble bygd ut gjennom Åkersvika. Dårlig drenering og store problemer med overvann gjorde at huset ble stående skjevt og ubeboelig.

Ifølge eieren er huset i dag helt ødelagt etter tiår med forfall og hærverk. Framtiden er usikker.

– Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg har ikke fått noe varsel om riving, men huset er jo ikke noe pent der det står. Området er fredet, men kanskje får jeg til en byttehandel hvor jeg kan rive huset og sette opp noe nytt, sier han.

I mellomtiden kan bilister på E6 beundre det gamle huset og tenke på tiden da området under vegen fortsatt var preget av yrende liv med skipsfart, tømmerfløting, husbygging og kortreist industri som neppe kommer tilbake med det aller første.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
SLITENT: Huset har stått mer eller mindre urørt siden slutten av 1970-tallet. Forfallet har etter hvert blitt svært synlig. FOTO: Christian E. Bergheim
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke