6. des
SJEF FOR PASIENTERSTATNING: Direktør Rolf Gunnar Jørstad er fornøyd med utviklingen.
FOTO: NPE
 
Fra 101 til 122 pasient-saker i Innlandet i år
Antall pasientsaker hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i Innlandet økte fra 101 til 122 i første halvår i år.

Publisert: 06.aug.2019 09.20
Oppdatert: 06.aug.2019 09.21

Dette viser tall som NPE presenterte tirsdag morgen.

Nederst i denne artikkelen finner du eksempler på saker som ga erstatning - og eksempler på saker der pasienten ikke fikk erstatning.

Her er tallene for Hedmark og Oppland/Sykehuset Innlandet HF:

SYKEHUSENE I INNLANDET

Mottatte saker 1. halvår 2018: 101 saker.
Mottatte saker 1. halvår 2019: 122 saker.
Utbetalinger 1. halvår 2018: 18,6 millioner kroner.              
Utbetalinger 1. halvår 2019: 26,4 millioner kroner.

FASTLEGER OG ANDRE i HedMARK

Her er antall saker utenfor spesialisthelsetjenesten i Hedmark - for eksempel fastlege, kommunehelsetjenesten og kommunal legevakt:

Mottatte saker 1. halvår 2018: 21 saker.
Mottatte saker 1. halvår 2019: 21 saker.
Utbetalinger 1. halvår 2018: 500 000 kroner.              
Utbetalinger 1. halvår 2019: 4,7 millioner kroner.

FASTLEGER OG ANDRE I OPPLAND

Antall saker utenfor spesialisthelsetjenesten i Oppland utviklet seg slik:

Mottatte saker 1. halvår 2018: 46 saker.
Mottatte saker 1. halvår 2019: 43 saker.
Utbetalinger 1. halvår 2018: 3,3 millioner kroner.             
Utbetalinger 1. halvår 2019: 7,3 millioner kroner.

NPE understreker i pressemeldingen at tallene for enkeltfylker er så små at de ikke gir noen sikker pekepinn om utviklingen.

14 prosent økning på landsbasis

Blir du feilbehandlet i den offentlige eller private helsetjenesten, kan du ha rett til erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

I første halvdel av 2019 har NPE totalt behandlet 14 prosent flere saker enn i samme periode i fjor.

Første halvår i 2019 har NPE fattet avgjørelser i 2.743 ansvarssaker, mot 2.236 saker i samme periode i 2018, en økning på 23 prosent.

Videre er 928 erstatningsberegninger avsluttet første halvår, mot 859 i samme periode i fjor, en økning på åtte prosent. 

FORNØYD NPE-SJEF

– Vi jobber målrettet med å behandle flere saker, og jeg er glad for at vi ser gode resultater av effektiviseringsarbeidet vårt, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Han peker på at det er viktig at flere får svar fra NPE så raskt som mulig.

– Vi har i alt fattet 14 prosent flere avgjørelser og nesten 150 flere søkere har fått beskjed fra oss om at de har rett til erstatning, sett opp mot første halvår i fjor. Det synes jeg er positivt, sier Jørstad.

Eksempler på saker der pasienten fikk medhold i 1. halvår 2019

En pasient hadde fått mangelfull tannbehandling og forsinket diagnose av karies over flere år. Pasienten hadde behov for kronebehandling og måtte ha et implantat på to jeksler. NPE mener at pasienten fikk mangelfull behandling. Pasienten får erstatning fra NPE.

En pasient hadde vært til fastlegen sin flere ganger på grunn at mageplager. Det ble ikke tatt avføringsprøve. Etter hvert ble pasienten henvist til sykehus fordi man mistenkte kreft. Pasienten fikk da påvist tarmkreft med spredning til lever. NPE mener at diagnosen kunne vært fastsatt 17 måneder tidligere. Fastlegen burde ha sikret en avføringsprøve fra pasienten. Hadde denne prøven blitt tatt tidligere, ville mest sannsynlig diagnosen blitt stilt tidligere. Med en tidligere diagnose ville pasienten unngått spredning og for tidlig død. Pårørende får erstatning fra NPE.

En pasient fikk infeksjon etter en proteseoperasjon. Infeksjonen førte til et forlenget behandlingsforløp med smerter, bytte av protese i to omganger og antibiotikabehandling. NPE mener at pasienten fikk infeksjonen i forbindelse med inngrepet. Pasienten får erstatning fra NPE.

Eksempler på saker der pasienten fikk avslag i 1. halvår 2019

En pasient hadde et sår på leggen som ikke ville gro. Pasienten fikk oppfølging hos fastlege, og ble til slutt henvist til sykehus for mer behandling. Pasienten fikk kirurgisk behandling og antibiotika. NPE mener at pasienten burde vært henvist fire dager tidligere, men at denne forsinkelsen ikke har gitt mer omfattende behandling eller skade. Pasienten har ikke rett til erstatning fordi forsinkelsen ikke har hatt konsekvenser for sluttresultatet.

En pasient ble operert for beinlengdeforskjell. Pasienten opplevde nedsatt følsomhet på innside av lår og kne, smerter og redusert muskelkraft etter operasjonen. Disse plagene er en kjent komplikasjon ved denne type operasjon. NPE har vurdert behandlingen, og mener at det ikke har vært feilbehandling av pasienten, og at plagene mest sannsynlig vil være forbigående. Pasienten har ikke rett til erstatning, fordi det ikke har vært feilbehandling.

En pasient ble operert for skeiv stortå. Pasienten opplevde at gipsen var for trang, og den måtte byttes to ganger. Pasienten utviklet et smertesyndrom, og mente at dette måtte skyldes gipsen. NPE har vurdert behandlingen, og mener at det ikke er en sammenheng mellom gipsen og smertesyndromet. Smertesyndromet er en kjent komplikasjon etter denne type operasjon, og er mest sannsynlig forbigående. Pasienten har ikke rett til erstatning, fordi det ikke har vært feilbehandling og gipsbehandlingen ikke er årsak til smertene.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke