Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
IDENTITET: Bibliotekar Henry Bronken (f.v.), språkforsker Gunhild Kværness og forfatter Helene Guåker snakket om dialekt og identitet på biblioteket. Oslo-bosatte Guåker forteller at hun ofte dropper dialekten for eksempel når hun snakker med innvandrere. Det skal være tegn på empati.
 
Legger språk og dialekter under lupen
– Jeg har alltid fått alle leilighetene jeg har søkt om å få leie. Jeg tror det høres ut på dialekta mi som jeg er til å stole på, sier forfatter Helene Guåker.

Publisert: 27.okt.2016 22:41
Oppdatert: 27.okt.2016 23:45

Torsdag gikk startskuddet for en rekke arrangementer om språk og oppvekst i Løten folkebibliotek. Foran en sal med 12 lydhøre publikummere snakket bibliotekets Henry Bronken, språkforsker Gunhild Kværness og forfatter Helene Guåker om dialekt og identitet. Helene Guåker hevder hedmarksdialekta vitner om at vi er til å stole på.

– Jeg har alltid fått alle leilighetene jeg har søkt om å få leie, fortalte hun de humrende frammøtte.

Forfatter Helene Guåker fra Nes bruker dialekt når hun skriver bøker. Hun er for tiden aktuell med ungdomsboken «Kanskje det er hjertet». Gunhild Kværness fra Rendalen er språkforsker ved Høgskolen i Hedmark, og i sin bok «Leve dialekten» intervjuet hun flere kjente personer som har holdt på dialekten sin.

FIKK STØTTE FRA FRITT ORD

– Vi søkte Fritt Ord om midler til en serie med arrangementer om språk og oppvekst. Dette var det første. Vi vil ha flere arrangementer på nyåret, sier barnebibliotekar Henry Bronken, som hadde jobben med å intervjue de språkkyndige damene.

Han fikk god hjelp fra salen. Blant annet var det en kar som lurte på om panelet hadde noen gode strategier for å få dagens ungdom til å holde på dialekten. Helene Guåker fåreslo å bure dem inne i et låst rom med høyttalere på alle kanter, for deretter å slå på ønsket dialekt. Tipset er muligens litt på kanten av lovverket, men mellom linjene tyder vi det dit hen at det ikke er så enkelt for foreldre å bestemme hvordan avkommet skal snakke.

Guåker og Kværness er enige om at det trengs noen språklige forbilder. De trekker fram Therese Johaug, Alf Prøysen og Sigbjørn Johnsen som eksempler på gode ambassadører for Innlandet.

kan skape stengsler

Språket er i stadig utvikling, og hvordan løtensokninger og andre hedmarkinger snakker 50 år fram i tid, er det ingen som vet.

Selv om trioen er glade i dialekter, og omtaler dialektløse Island som et land som går glipp av noe, sier Kværness at det også kan ha en mindre heldig effekt.

– Dialekter kan også virke litt ekskluderende. Når vi sitter i Rendalen og snakker om slekta og kulturarven vår tror jeg dialekter også kan virke som et stengsel.

Henry Bronken benyttet anledningen til å dele noen språklige barndomserfaringer.

– Jeg husker jeg som liten var på besøk hos en kamerat som spurte om jeg ville ha ei kakuskive. Jeg ble veldig skuffa da jeg fikk kneippbrød ...

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat