Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
tidlig start: Småbarnsavdelingen i Ryli barnehage jobber med matte. Pedagogisk leder Marianne Ruud Aakvik legger fram geometriske figurer. Ungene heter Amalie Skattum Kringler (f.v.), Sondre Kristiansen, Thor Even Linholt, Aurora Amalie Bystrøm-Halsen, Kassandra Ellein Fiel, Jakob Stensby Kroken og Emilie Wolden Ripsrud. De voksne heter Christin Kristoffersen (lys genser) og Unni Larsson.BEGGE FOTO: HANNE MAREN TORPEN HOKSTAD
 
Matte for toåringer
Ord som sirkel, kvadrat og rektangel er dagligdagse på småbarnsavdelingen i Ryli. Der lærer toåringene matte.

Publisert: 05.feb.2017 14:48
Oppdatert: 05.feb.2017 14:59

– Rektangel, sirkel, kvadrat, trekant, sier pedagogisk leder Marianne Ruud Aakvik mens hun holder opp brikker med de ulike formene.

Foran henne sitter sju ett- og toåringer og følger med. De er godt i gang med en matteøkt med geometriske figurer. En pjokk får i oppgave å legge en liten trekant sammen med den store. Han høster ros når brikken faller på plass.

Rundt på veggene, i passelig høyde for de små en alen lange, henger bilder av ulike figurer. Sånn skal de få et grunnlag for matteforståelsen.

– Forskning viser at hjernen er en slags datamaskin med ulike mapper. Disse mappene dannes gjennom ulike erfaringer og sanseopplevelser. Når barna blir eldre, lærer de lettere, for hjernen har hørt det før og plukker det fram igjen, forklarer Aakvik.

– Jo mer barna får erfaring med tidlig, jo lettere blir læringa senere.

LEGGER GRUNNLAGET

I rammeplanen er det sju fagområder. Ett av dem er antall, rom og form, og det er dette småtassene i Ryli jobber med nå for tiden. De leker med former, terninger og har telleregler. Når de putter klosser i puttekassa, har klossene navn som sirkel og kvadrat.

– Det er ofte lett å bruke de enklere ordene, som runding og firkant. Vi får inn de vanskeligere ordene med den gang. Vi bruker disse begrepene i hverdagen. Det er en start på mattefaget. Vi ønsker å legge et godt grunnlag for videre utvikling hos barna, sier Aakvik.

For eksempel har de observante toåringene sett at de geometriske formene går igjen mange steder i barnehagen.

– Ungene legger merke til det. De sier «sirkel» når de ser bryteren på tørketrommelen, også finner de isbiter ute som ser ut som trekanter.

SETTER ORD PÅ ALT DE GJØR

I tillegg til matematikk står språkstimuleringsarbeid høyt. Ofte leker de «Bravo-leken» på småbarnsavdelingen, og den er populær blant ungene. Da blir barna presentert for ulike begreper, så roper de «bravo!» i kor, før de kaster en terning som bestemmer hvilken bevegelse alle skal gjøre: krabbe, åle, snurre eller fly.

I barnehagen har de selvfølgelig mange andre måter å få på plass språket på også. På spisebordene ligger duker med bilder av snø, akematter, snømenn og andre ting det er naturlig å småprate litt om, og de voksne sørger for å fylle på med ord hele tiden. For eksempel når de er ute og går, snakker de om det de ser.

– Vi setter ord på alt vi gjør og alt vi ser. Når vi sitter i garderoben og kler på, benevner vi alle plagg: «Nå tar vi på buksa, først høyre bein, så venstre. Så drar vi genseren over hodet. Nå drar vi opp glidelåsen» eksemplifiserer Aakvik.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke