Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
 
Skulle skrive en artikkel - fant stoff nok til en bok
Egentlig skulle Arne Erik Monsrud skrive en artikkel til årboka Lautin. Men Rokosjøen har vært så viktig at forfatteren etter litt graving hadde nok stoff til en hel bok.

Publisert: 03.mar.2017 15:25
Oppdatert: 03.mar.2017 15:50

Da siste istid var over for 7.000-8.000 år siden, tok det ikke lang tid før de første menneskene kom vandrende sørfra. Rundt Rokosjøen er det funnet et tjuetalls steinalderbosettinger og mange dyregraver.

Siden da har Rokosjøen spilt en enormt viktig rolle blant annet med å gi energi til industriutviklingen på Ådalsbruk, for tømmerfløting, som fiskevann under krigen og i nyere tid som fritidsområde.

STRID MED SKOGSNÆRINGEN

Mandag 6. mars skal historielagets ferskeste utgivelse «Rokosjøen – Løtens glitrende perle» lanseres på et åpent arrangement på skytterhuset. Forfatter Arne Erik Monsrud har fått 20 minutter til å presentere boka. Han har en utfordring med å velge ut hva som skal trekkes fram. Svartelvens damholdsforening, som ble dannet av grunneiere langs elva, er det i alle fall naturlig å nevne.

– De sikret seg rettighetene til vannet som rant inn og ut av Rokosjøen, for å produsere kraft. Det ble satt opp masse møller langs elva, forteller Monsrud.

Damholdsforeningen og eierne av Stensåsen skog hadde motstridende interesser. Tømmerfløtingen gjennom Vesleåa, over Rokosjøen, videre nedover Svartelva og ut i Mjøsa krevde stor vannføring om våren, men Damholdsforeningen ville ha jevn vannføring gjennom hele året. Under fløtinga hendte det også at tømmeret gjorde skade på damanlegget, noe som slett ikke bedret forholdet mellom partene.

Konflikten fant sin løsning ved at skogeierne fikk tillatelse til å overføre vann fra Vesleåa til en tømmerrenne. Denne har hatt så stor betydning at det langs vegen i Østre skogbygd er laget en liten tømmerrenneutstilling.

DAMVOKTER MED TELEFON

Rokosjøen er demmet opp flere ganger, sist i 1938. Da kom også reglementet «for manövrering av Rokosjöen». Dokumentet er gjengitt i boka. Her står det blant annet at «Dammens manövrering forestaaes av en av vedkommende regjeringsdepartement godtatt mann, som skal være norsk statsborger. Han skal bo nær dammen og ha telefon». Dette dokumentet er en av årsakene til at det ble bok om Rokosjøen.

– Det er gjengitt flere dokumenter i boka som ble sendt i forbindelse med oppdemmingen av Rokosjøen. Kona mi fant dem da hun ryddet i papirene etter foreldrene sine. De bodde på Korslund, der industrihallene til Moelven Løten står nå. Rokosjøen var opprinnelig tenkt som en artikkel i årboka, men så fant vi disse gamle papirene. Da ble det bok, sier Monsrud.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke