buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
14. okt
VETERANTREFF: Sigbjørn Johnsen (fra venstre), Odvar Nordli og Martin Kolberg i Ringsaker i 2004.
FOTO: JENS ERIK JENSRUD
 
Sigbjørn Johnsen: «Takk for følget, kjære Odvar»
Odvar: Så kom du til enden av livsveien. Vi som står att i vegaskillet bøyer våre hoder i takk. Tusen takk for alt du lærte meg, takk for de kloke og lune orda. De rommer så mye, de korte møtene og den lange stønna. Vegen du gikk vart også vår veg. Du ble et forbilde for en ung AUF’ers første steg inn i politikkens forunderlige verden.

Publisert: 10.jan.2018 13:58
Oppdatert: 10.jan.2018 17:36

Da du første gang møtte som ung varamann på Stortinget spurte du Arbeiderpartiets parlamentariske leder hvor du fant dokumentene. Du ville sette deg inn i sakene. Svaret du fikk var kort og klart: «Du er ikke her for å sette deg inn i sakene, du er her for å stemme».

En vinterdag i februar 1974 var det min tur. Jeg møtte også partiets parlamentariske leder- jeg fikk ingen slik streng ordre. «Du får vara vælkømmin»; var orda bak den lange utstrakte nævan. Slik var du i møte med menneskene på din vei og ikke bare i møte med en langhåret og radikal ungdom fra Stavsjø.

Det var en politisk brytningstid. En økonomisk krise var i ferd med å vokse seg til i Europa. Den banket også på vår dør. Sårene etter EF-striden var ikke leget, sikkerhetspolitikk, naturvern og vasskraftutbygging skulle også komme til å prege den politiske dagsorden. Det lå i sakens natur at det ikke var full samstemmighet mellom moderpartiet og AUF.

Du likte nok ikke alt jeg sa og jeg stemte heller ikke alltid «riktig» ved voteringene i Stortings salen. Likevel var du der hele tiden; min læremester i politikkens skrevne og uskrevne lover. Du gikk sammen med meg,også på min politiske veg. Det gode vennskapet mellom oss vokste fram.

Du var alltid tro mot den store kjærligheten til dine røtter. Du visste hvor du kom fra og hva som måtte være politikkens folkelige forankring. Derfor står du så støtt i folks minne. Noen dro kanskje på smile- båndet da du sa at Norge skulle være en øy av arbeid i et europeisk hav av arbeidsledighet. Du hadde sett arbeidsledig- hetens grimete ansikt ute blant folk. Det som sterkest formet ditt politiske engasjement. Ditt brennende hjerte for rettferdighet og solidaritet. Din ledestjerne på vandringen gjennom livet; arbeidets verdi for det enkelte menneske, for fellesskapet og for landet.

Politiske seire vinnes ikke for alltid. Du må være tro mot dine verdier og alltid være beredt til å stå opp for og kjempe for det du tror på. Du kom alltid tilbake til dette når vi møttes på Tangen, i samtalen over kaffe koppen og Napoleonskaka fra bakeren på Hamar. «Menneskenes livslinje er solidariteten og rettferdig- heten» - sa du. Det var også ordene som fulgte meg ut på vegen etter vår siste stønn sammen rett før jul i året som ligger bak.

Det blir et tomrom i vinden langs vegen du gikk. Der du bøyde deg ned til de som lå nede i vårt eget land. Der du festet blikket på himmelranda med utsyn nok til å kjenne stikket i hjertet når uretten rammet mennesker i land under fjerne himmelstrøk. Du var et raust og usedvanlig godt menneske.

Du kunne også gnistre til mot urett og det du kalte «politisk galskap», men det var noe hedmarks over det også. or den var aldri langt unna, humoren oppe i alt gravalvoret. Det var en livskraft hos deg, glimtet i øyet. «Gravalvoret får vi gjømme tæl vi får brukt for det», sa du. En lærdom flere godt kunne ta til seg. Dine livsverdier går aldri ut på dato. Slike som kan være lette å glemme i jaget gjennom livet. Medmenneskeligheten, evnen til å se og å reise opp en søster og en bror som ligger nede. Den utstrakte nævan og aktsomheten for folks verdighet. Vår tid trenger flere slike som deg; de med den store roen og tryggheten rundt seg.

Jeg kommer til å savne deg, men slik er livets gang. Hans Børli skriver om å bygge små varder av ord for å bryte ensomheten. For å vise andre vandringsmenn at du har levd. Du har bygd mange slike varder. Slike som kan vise oss retningen, om sporene etter deg skulle bli for utydelige. Jeg vil alltid se dine varder. De sitter i hjertet.

«Barn skal bli født og vokse

inn i en ufødt tid.

la dem da modig møte

den gode strid.

Landet ble ditt og kornet

duver i sol og vind.

Nå skal de unge slekter

høste det inn».

(Fra de «Unge slekter» av Kåre Holt)

Tusen takk for følget, kjære Odvar.

Sigbjørn Johnsen

Les Jan Kåre Moans hyllningsdikt til Odvar Nordli

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Odvar Nordli Foto: Trond Lillebo
Original bildetekst:
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat