buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
15. okt
 
Bak gryter og gass
Mattilbudet på Hedmarken har virkelig fått et oppsving, og byr både på nytelser fra hele verden og stuttreiste fristelser. Men hvem er menneskene som lager maten?

Publisert: 17.jul.2016 09:47
Oppdatert: 04.mar.2019 21:28

Humlesus og griselukt. I synsranden blinker Mjøsa ertende, og på alle kanter brer kulturlandskapet seg som et sjakkbrett av jorder, gårdstun og skog. Utsikten fra Lier gård utenfor Brumunddal er fortryllende, men for de fleste som besøker gården, er den bare en bonus.

For fra kjøkkenet siver spennende dufter, og nesa beordrer beina til å gå mot kilden. Bøyd over grytene står Ingerine Amundsen. Og lukta, den kommer ikke av kjøttkaker eller fårikål, sjøl om det også er smakfullt. Det er lukten av Italia som brer seg oppe i lia nord for Brumunddal.

italienske fristelser

– Det italienske kjøkkenet er litt lettere kost og byr på renere smaker enn tradisjonell norsk kost, forklarer Amundsen.

I stekeovnen godgjøres vaktel fra Nes, en liten hønsefugl, marinert i olje, chili og hvitløk. For selv om smakene er av en annen verden, er råvarene som brukes av det stuttreiste slaget.

– Jeg opplever at den kombinasjonen treffer mange, sier kokken.

Det er en iboende interesse for matlaging, kombinert med en fascinasjon for støvellandet og en vilje til å ta sjansen som har gjort Lier gård til et lite stykke Italia.

Amundsen har drevet med gjestevirksomhet på gården i elleve år, etter mange år i en helt annen bransje.

– Jeg jobbet med økonomi i store bedrifter, men fant ut at jeg ville gjøre noe annet, forteller hun.

Dermed endte hun og mannen Ulf Erik Skraastad opp med å kjøpe Lier gård i 2005, og flyttet fra Narmo i Vang.

– Vi fikk muligheten, tok den, og tenkte at her skal vi drive med gjester, forklarer Amundsen.

Gårdens historie strekker seg over tusen år tilbake, og mellom kjerr og epletrær skotter gulmalte hus utover Hedmarken. Bygningen som huser kjøkkenet, stammer fra midt på 1700-tallet.

På serveringsfatet ligger forrettene klare. Siciliansk grønnsakrøre, tomat- og mozarellasalat og toscanapølse er blant rettene. Øynene gir nesa kamp om å være mest fristet.

– Jeg har alltid vært glad i Italia og det italienske kjøkken, og har gjennom årene hatt mange gode matopplevelser i Italia, forteller Amundsen.

– Så fikk jeg et reisestipend av Hamarregionen Utvikling, og valgte å reise til Sicilia, hvor jeg hospiterte rundt på restauranter og private kjøkken.

Men det er ikke nødvendigvis plankekjøring å etablere seg helt fra bunnen.

– Det å være gründer og etablere din egen bedrift, det er tøft, men samtidig er det en drøm å være det i Ringsaker kommune, de er kjempepositive, sier Amundsen.

Det blir mange lange dager, og til store anledninger har hun faste hjelpere. Men hun har aldri angret på at hun gauv løs.

– Det er en måte å leve på. Jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til en 8–16 jobb, sier Amundsen.

På bordet står desserten, jordbær fra Arnkværn med mascarponekrem og limoncellomakroner. En skulle tru en var i himmelen. Kanskje det er utsikten.

– Det må være topp det vi leverer. Ellers kommer ikke gjesten igjen, påpeker Amundsen.

turte å satse

Det tenker de også på La Perla på Storhamar. En kjær kjenning for mange. Siden 1999 har brødrene Sel og Leon Bardakci drevet bydelsrestauranten, og enkelte helgedager står folk i kø ut i gangen for et bord og mat i magen.

– Den beste markedsføringen er at folk er fornøyd, og går rundt og prater om oss. Vi tenker alltid; kommer han og hun tilbake? Vi bryr oss om gjestene, og har øynene åpne hele tiden. De skal gå herfra med et smil, konstaterer brødrene.

Og det later til å fungere.

– På en god dag kan vi ha mellom 400 og 500 gjester, sier Sel, assisterende daglig leder.

Og midt på dagen en lat og lummer mandag i juli, er de allerede seks ansatte på jobb for å håndtere lunsjgjestene.

– Folk i Hamar har blitt flinkere til å gå ut med tida. Før var det kanskje ti restauranter i Hamar, nå er det over femti. Den økte konkurransen har faktisk ført til flere besøkende, sier Sel.

Og med så mye folk innom, må alle trå til for at maten skal bli servert.

– Hvis du ikke kan lage mat selv, er det ingen vits i å åpne restaurant. Vi er et team. Er det stille et sted, hjelper man et annet sted. Det er ingen egoisme her, sier Sel, og viser veg inn på kjøkkenet.

Gutta har bakgrunn fra Tyrkia, vokste opp i Trondheim, og faren drev etter hvert restaurant i Moelv. Så når muligheten bød seg på Hamar vest, hoppet de på.

– Det var litt tilfeldig, men vi turte å satse, forklarer Sel.

På menyen er det blant annet fisk, indrefilet og salat, men også tyrkisk mat.

– Hamar-folk har også blitt flinke til å tørre å smake på mat fra forskjellige kulturer. Vi selger for eksempel mye køfte, tyrkiske kjøttkaker, sier Sel.

Det har blitt roligere i restauranten etter at lunsjgjestene en etter en forlater åstedet. All maten lages fra bunnen, og ferdig kuttet ligger råvarene klare til neste innrykk. Ferske og fristende.

Og filosofien om at hver gjest må behandles som den siste, gjentas.

– Det er mange restauranter i Hamar som lager god mat, men folk må også slappe av og føle seg hjemme, sier Sel.

- vi har det meste

Reiselivssjef i Hamarregionen Reiseliv, Merethe Sandum, forteller at det ofte kikker innom turister som vil ha en anbefaling på et godt spisested i regionen.

– Maten har fått en større plass i forhold til opplevelser. Og det som er så herlig, er at vi bare kan peke, vi har det meste, sier Sandum.

Hun tror det er flere grunner til at vi har fått et variert mattilbud.

– Området vårt er som skapt for matproduksjon, og flere har sett verdien av det. Det har også skjedd en rivende utvikling i for eksempel Hamar sentrum, med Kulturhuset, Strandgata og Koigen, og jeg tror aktivitet avler aktivitet, sier Sandum.

Det har blitt så mye forskjellig, at de vurderer å lage et eget hefte.

– Vi har tenkt tanken på å lage en egen restaurantguide for Hamar. Vi har et bredt spekter, og her er noe for alle, sier Sandum.

– Sørg for å ha gode kniver.

godt utstyr

Beskjeden fra bak disken på Valuta i Hamar, er basert på mange tiår med erfaringer, forskjellige matkulturer og timer på kjøkkenet. Wolfgang Zlamalik har traktert kokkekniven i en mannsalder, så det er nok grunn til å lytte. Han utdyper:

– Man trenger tre eller fire kniver. En kokkekniv, en brødkniv og en grønnsakkniv. I tillegg gjerne en kjøttkniv eller en fiskekniv, sier Zlamalik.

Selv har han sine egne kniver, slipestein og annet utstyr i en personlig koffert.

– Jeg klarer meg ikke uten mine egne kniver, og anbefaler også andre å kjøpe dyrere kniver som varer hele livet, sier han.

Zlamalik kom til Norge fra Østerrike i 1987, og trodde det gikk isbjørn i gatene.

– Norge var ukjent, jeg hadde et bilde av at det var vinter hele året, erindrer østerrikeren.

Men jobben på et hotellkjøkken i Wien var dårlig betalt, så da et hotell mellom Gudvangen og Voss trengte sommervikar, fikk isbjørn være isbjørn.

– Det var samme hvor det lå. Jeg tredoblet lønna, sier Zlamalik.

Men for en som kommer fra en matkultur som er inspirert av hele det gamle østerrikske imperiet, var det matmessig en nedtur å komme til det karrige landet i nord.

– Norge på 80-tallet var salt, pepper, timian og tyttebær. Det var kinakål og isbergsalat, forteller kokken.

Men så fort han kikket ut av vinduet, var han fortapt.

– Jeg kom opp dit, så naturen, og forelsket meg i Norge.

Siden har det selvsagt bedret seg også på matsiden, og nordmenn har fått øynene opp for mat fra hele verden.

– Utviklingen har skjedd veldig fort, men fortsatt kunne tilgangen på råvarer vært bedre, sier den erfarne kokken.

– Men Hamar-folk er interessert i å prøve annen mat, og det har nok også sammenheng med at vi reiser mer, sier han.

Etter to år i Norge, gikk ferden videre til Sverige, hvor han ble i ti år. Men så ønsket en hotellsjef på Olrud hans tjenester, så han vendte tilbake.

– Vi skulle bygge opp igjen hotellet, som var brunt og nedkjørt. Jeg jobbet 290 timer i måneden, og tok en Bondevik. Jeg møtte veggen, innrømmer Zlamalik.

Etter et par år uten ansvar, kom han i kontakt med Hai Hang for tolv år siden.

– Til å begynne med, var det bare han og meg. Nå har han fire restauranter og 70–80 ansatte.

Det har vært en reise, og rollen som kjøkkensjef har også forandret seg.

– Kjøkkenet har blitt en teaterscene. Det er en del av opplevelsen å se hvordan maten lages. Idag skal også kokken ha kontakt med kunden, og svare på spørsmål om maten og fortelle hvordan den lages, avslutter Zlamalik, og pakker ned knivene.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat