18. aug
hockey 24/7: Sjur Robert Nilsen er klar for oppgaven med å føre Storhamar så langt som mulig, og vedgår at han tenker, lever og puster hockey store deler av døgnet. Han tilbringer mange timer i ishallen med treninger, analyse og forberedelser. Innimellom rekker han å kaste ut fiskesnøret eller lese ei god bok.
 
Den nysgjerrige treneren
Forrige helg var han med på å lede hockeylandslaget til OL. I dag har han ansvaret for at Storhamar slår erkerivalen i serieåpninga. Sjur Robert Nilsen lever hockey.

Publisert: 10.sep.2016 08:30
Oppdatert: 05.okt.2016 12:46

Storhamar Hockeys nye trener ble født og vokste opp i den blå byen ved Glomma, men man kan like gjerne si at han vokste opp i idrettslaget Sparta Sarpsborg. Det er klubben hvor Sjur Robert Nilsen skled sine første skøytetak, la opp som hockeyspiller og fikk sitt første engasjement som hockeytrener. Det ble en følsom affære å stå i boksen for moderklubben de første årene, men han vokste det av seg.

Siden har han i mange år med stor suksess fungert som Roy Johansens assistent på landslaget og opplevd oppturer og nedturer i Leksand. Nilsen mener man lærer mest i medgang, men forteller at han evaluerte seg selv grundig etter motgangen i Dalarna. Det lærte han også mye av, mest om seg selv, men også mye om riktige treningsmengder. Det lover bra for Storhamar. De har fått en trener som evner å trekke ut lærdom fra både oppoverbakke og nedoverbakke.

Hva er spennende med Storhamar, Sjur Robert Nilsen?

Det er en ishockeyklubb med kultur, en storklubb, og det er mye kunnskap om hockey på Hamar. Samtidig føler jeg det er en liten nystart. Det har vært noen år hvor mye har skjedd. Nå har man også fått med Wang videregående med mange kompetente folk. Jeg liker helhetstanken i klubben, det handler ikke bare om å vinne medaljer med et A-lag. Det trigga meg.

Du er opptatt av egenproduserte spillere?

Hvis man vil ha et bra engasjement over tid i lokalmiljøet, er det er viktig at lokale gutter har muligheten til å spille førstefiolin. Det er viktig med tilhørighet til klubben, og der synes jeg man alltid har vært på Hamar. Talentene blir stimulert bra. Skal man være med i toppen år etter år, er man også avhengig av å produsere egne spillere.

Hva er den største forskjellen på å være spiller og trener?

Som spiller fokuserer man i stor grad på seg selv og oppgavene sine, på å gjøre jobben sin og være forberedt. Som trener er det et helt annet ansvar. Et ansvar for en helhet og ovenfor ganske mange individer. Det siste har jeg merka mer og mer de senere årene, hvor viktig den biten med ledelse er, hvordan håndtere 25 forskjellige individer. Det er interessant.

Visste du at du ville bli trener?

Jeg har alltid vært en som har hatt meninger, og jeg våget alltid å prate med trenerne, spørre om ting, ha oppfatninger. Jeg gikk også på idrettslinja på videregående, og har alltid hatt en interesse for trening. Hockeytrener er ikke en jobb, det er en livsstil. Fritida bruker man også på hockey.

Hva lærte du av årene i Sverige?

Den første tida var jeg assistent under Anders Appelgren. Da så jeg en annen dimensjon av ledelse, hvor ikke alltid det hockeyspesifikke var viktigst, men det relasjonelle med spillerne. Alle må trigges på hver sin måte. Vi som ledere må ha en visjon om at det skal være en glede å komme til ishallen og trene hver dag. Så i fjor var jeg ansvarlig i Allsvenskan. Det var den første motgangen jeg har hatt som trener. Jeg fikk sparken, og gikk tilbake og evaluerte. Jeg fant ut at vi hadde kjørt for hardt, spillerne var ofte tunge i beina. Det var en tøff og lærerik periode. Man skal ikke søke motgang i livet, men for å bli et helt menneske, er det godt å ha kjent litt på skyggesidene også. Sola står ikke alltid høyt på himmelen.

Om det ikke ble hockey, hva ville du jobba med da?

Jeg måtte i hvert fall jobbet med mennesker. Under tida på Lillehammer, hadde jeg en tanke om å begynne å jobbe med ungdom på skråplanet. Men jeg er nok litt for følsom til å jobbe med det. Det er mye skuffelser.

Går det bra å kombinere jobben på landslaget med jobben i Storhamar?

I utgangspunktet er det ikke noe problem å være assistent på landslaget og trener i GET-ligaen. Det var en utfordring akkurat i år med OL-kvalet, men det hadde vi klarert. Ellers er det bare en fordel for klubben og meg personlig. Jeg er ute der den beste hockeyen blir spilt, og ser hva de beste holder på med. Jeg er nysgjerrig, og selv om jeg har en klar filosofi, liker jeg å følge med.

Og laget som hever bøtta på vårparten, har gule og blå drakter?

Vi skal være en utfordrer til det, og jeg er ganske sikker på at vi skal gjøre en god jobb gjennom sesongen.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke