21. aug
 
«Så lenge vi passer på at det er olje der det skal være olje, så går alt som smurt.»
Bli med inn på Skibladner i bildekarussellen over!

Publisert: 09.jul.2016 08:29
Oppdatert: 11.jul.2016 08:05

Folk flokker seg som kveg på veg inn i samlekvea. Selveste Skibladner har lagt til kai i Hamar, og det er trengsel på brygga. Interessen for 160-åringen er stor i jubileumsåret, og pågangen har ikke blitt mindre ved at verdens eldste operative hjuldamper skal spille hovedrollen i NRKs Sommeråpent kommende uke.

Forsinka en halvtime etter å ha prøvd den nye brygga på Tingnes får mannskapet etter litt bryderi slått ned landgangen. Ut av skroget stiger en ung mann fra Biristrand, smilende og imøtekommende. Han er alltid den første av båten, og den siste på. Over skuldra har han ei aldrende billettveske, i hånda en nymotens betalingsterminal.

– Billettveska er fra 1924, og jeg får mange kommentarer på den. Den er stas å ha med, sier Ole Marius Larsen.

19-åringen er en av de mange som har sommerhyre på Skibladner. De er kapteiner, styrmenn, matroser, servitører, kokker og guider. Det er lange og hektiske dager er de seiler att og fram langs kulturlandskap, skog og slake åser, passerer by og bygd, og tar imot opp mot 20.000 passasjerer i løpet av sesongen. Etter endt arbeidsdag tar de gjerne en øl sammen i havna på Gjøvik. Bli med på innsiden av Skibladner.

Larsen fra Oppland er inne i sin andre sesong på skuta. I fjor jobbet han ombord som servitør, i år er han offisiell guide. Når han mønstrer av i august, skal han studere musikal ved Musikkteaterhøgskolen i Oslo.

– Drømmen er å bli musikalartist, sier han.

En kreativ sjel. Da er det kanskje en god erfaring å ha stått på scenen og vært i vinden hele sommeren på Skibladner.

– Jeg selger billetter på kaia, gir informasjon over høyttaleranlegget, går rundt og prater med passasjerene, informerer og godsnakker, beskriver Larsen.

Ved forsinkelser som nå er passasjerene ofte litt stressa, uten at det setter unggutten ut av spill.

– Jeg må bare ta den tida jeg trenger for å selge billetter. De fleste har forståelse, sier han.

Gjennom Nessundet mot Gjøvik åpenbarer kulturlandskapet seg på begge sider. Strekket er kanskje det mest populære på ruta, med bildeskjønne storgårder så langt øyet kan se. Over høyttaleranlegget informerer Larsen om Helgøyas historie og barnevernsinstitusjonen Toftes gave – som nok ikke var en gave for dem som havnet der.

– Jeg har lest meg opp litt på forhånd, sier Larsen, som aldri blir lei av å se de samme stedene dag etter dag, uke etter uke.

– Opplevelsen av å kjøre opp og ned Mjøsa er alltid forskjellig, sier han ettertenksomt, med den jevne lyden fra maskinrommet som musikalsk bakgrunn.

Nede i dypet, hvor de mekaniske lydene har sitt opphav, har maskinsjef Einar Klavenes fra Sandefjord sin arbeidsplass. Han trenger ikke reise til sørlige strøk for å oppleve tropevarme.

– Noen dager med sommervarme, og det kan bli skikkelig varmt her nede, opp mot femti grader, påpeker han.

Han er egentlig pensjonist, men via bekjentskaper forlenget han karrieren, etter å ha seilt på de sju hav siden 1959.

– Det er kjekt å ha noe å finne på, godt å bruke hodet litt, sier Klavenes.

Han er inne i sin ellevte sesong på Mjøsa, og det er ikke alltid så langt fra verden til Innlandet.

– Enkelte strekk langs Vorma ligner faktisk litt på Panama-kanalen, forteller den erfarne maskinisten.

Sammenlignet med å jobbe på en stor båt er det et langt mer behagelig liv på Norges største innsjø.

– Her er det ikke noe jag og stress, vi har ingen utfordringer, sier Klavenes, og mener det.

– Så lenge vi passer på at det er olje der det skal være olje, så går alt som smurt, skyter kollega Torfinn Gulseth fra Brevik inn, også han en gammel sjøulk.

For maskinen er bygget av solide materialer, og den er bygget for å vare. Skovlelagrene har for eksempel aldri blitt skiftet, og har kun vært oppe til kontroll en gang i 1988.

Karene har med tida blitt så erfarne at de kan høre på lyden om noe er galt.

– Plystre og bankelyder er ikke bra, forteller Klavenes, som ofte får besøk av nysgjerrige passasjerer.

– Det er noen som er veldig interessert, og vil ned og se. Mange er gamle maskinister, slik som oss, sier han.

På byssa står en betraktelig yngre kar bøyd over serveringsfatene. Selv om den tunge eimen av olje fra maskinrommet har sin sjarm, er lukten av laks på veg ut i restauranten en anelse mer behagelig. Haldenseren Michael Eriksson er assisterende kjøkkensjef, og er i gang med å forberede dagens første servering.

Med en moderne kombiovn og en gasskomfyr, er det bare armslaget han kunne ønske var litt større.

– Det kan bli litt trangt her på kjøkkenet til tider, men vi får fiksa det, sier Eriksson.

På travle dager kan de ha over 300 bespisninger totalt. I løpet av sesongen tilbereder de over tre tonn laks og serverer halvannet tonn jordbær.

– Laksen er det vi er kjent for. Laks og jordbær var en av de første menyene som var på Skibladner, og ble den gang ansett som litt finere mat, forklarer Eriksson.

Han angrer ikke på at han tok turen fra svenskegrensa opp til Innlandet. Sammen med kompis og kjøkkensjef Tormod Torp står han på kjøkkenet seks dager i uka, og de deler leilighet på Gjøvik mellom slagene.

– Det er veldig pent her oppe, og et veldig flott arbeidsmiljø, beskriver Eriksson, som ikke hadde hatt noe imot å gå på en ny sommer på Skibladner.

– I september vil jeg prøve å få jobb på et hotell, eller jeg skal avtjene verneplikten. Men det hadde vært veldig moro å komme tilbake, det er noe for seg selv å jobbe her, sier Eriksson på kjøkkenet.

Og der Eriksson ønsker mer plass, kan det hende servitørene ville bygd om båten. Det er nok ikke så praktisk at byssa er anlagt i baugen på båten, mens Første Plads Madsalon ligger akter. Det betyr balansekunst over hele båten for å nå fram til sultne gjester.

– Vi har heldigvis veldig få uhell, men ved høye bølger hender det. Men vi er flinke til å holde oss på beina, og blir sjøvante, sier servitør Thea Fonnaas.

21-åringen fra Raufoss har studert juss på Lillehammer, og jobbet tidligere på et gatekjøkken i OL-byen. Denne sommeren ønsket hun å prøve noe annet.

– Jeg kom tilfeldigvis over at de trengte folk på Skibladner på Facebook. Det er annerledes, og mer høytidelig, enn å selge pølser og brus, sier Fonnaas.

Og en bonus utover å jobbe på en ærverdig båt, er det fantastiske samholdet blant mannskapet.

– Det er et tett og godt miljø. I rutesesongen er det arbeidsdager på tolv timer, men det føles ikke så lenge her. Etter jobb tar vi gjerne en øl i havna på Gjøvik, sier raufossingen, før hun må av gårde for å servere mer laks, poteter og jordbær.

Hektisk er det også for assisterende restaurantsjef Martine Engen. Opprinnelig fra de dype skoger og Elverum, men nå bosatt på Gjøvik, hvor hun studerer. Det er hennes fjerde sommer på Skibladner, og hun kunne ikke tenke seg noe annet sted å tilbringe de varme månedene. Det er som et hjem nummer to.

– Oldemoren min snakket alltid om båten, og nå har sommerjobb på Skibladner virkelig blitt sommer for min del, sier hun.

Hun står for bestillinger, sørger for at de som har bestilt mat, får mat og organiserer vaktlister og har mye kontakt med land.

– Mange som reiser med oss, blir forbauset over alt vi får til på en så liten båt. Vi får mye skryt, og folk flest er veldig fornøyd. Da er det morsomt å jobbe, sier Engen.

En annen som har det som fisken i vannet, er kaptein Erik Olsen fra Hamar.

– Det er en spesiell båt, og det er artig å være med på å holde den i drift, sier han.

Han mønstret på båt første gang som 18-åring, seilte over hele verden, og har ført store gasstankere for Bergersen.

Så da skulle vel en koselig liten båt på Mjøsa være null problem?

– Det kan være litt vær også på Mjøsa, spesielt når vi går til kai kan bølgene være et problem. Båten har ingen kjøl, og blåser av gårde som ei vaskebalje når maskinene stoppes. Det hender vi må gå forbi, sier Olsen.

Så Skibladner kan altså være ei vanskelig dame å håndtere. Litt stri blir man sjølsagt etter 160 år. Og alt er mekanisk eller manuelt, her finnes ingen tekniske hjelpemidler.

– Tjukk tåke langs Vorma kan også være vanskelig. Forrige uke traff vi på det, og så ingenting. En blir litt satt ut, det kom så brått, og var ikke noe koselig, sier den erfarne kapteinen.

Han tror Sommeråpent på NRK vil bli en fin anledning til å vise fram både Skibladner og Innlandet.

– Vi håper selvsagt på godt vær. Det kan bli fin reklame for Innlandet, avslutter den gamle sjømannen.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke