27. jun
TILBAKE: Michael Smithurst er tilbake i Dragons - nå som trener. Her i samtaler med Pål Johnsen før gårsdagens kamp mot Sparta.Foto: Arve Hovelstuen Blystad
 
- Storhamar betyr mye for meg
Han er født i England, ble hockeyspiller i Jutul og Frisk-Asker, men dro til Storhamar for å vinne noe. Nå er Michael Smithurst tilbake - som trener. Og han er oppriktig glad i Dragons.

Publisert: 15.sep.2010 04:12
Oppdatert: -

HAMAR/SARPSBORG: Michael Smithurst huskes av mange hockeyinteresserte i Hamar.
Og aller mest for at han satte inn seiersmålet i sudden death i den sjuende finalen i 2004.
- Storhamar betyr mye for meg. Jeg spilte her i fem sesonger. Det er en utrolig trivelig by med fine mennesker, sier Smithurst, og fortsetter:


Fem suverene år


- Storhamar ga meg muligheten til å vinne noe. Jeg fikk med meg noen tredjeplasser i Frisk, men håpet på noe mer i Storhamar, og fikk det. Det ble to seriegull, to NM-gull, og fire finaler på fem år. Du kan godt si at det var fem suverene år, sier Dragons-treneren, som husker at avgjørelsen om å forlate Frisk var alt annet enn lett.
- Jeg kom hit som 28-åring, og jeg husker at det var vanskelig. Jeg hadde vært i Frisk lenge. Men det var helt utrolig å komme til Hamar og Storhamar. Det er en herlig klubb, hvor mange stiller opp, de fleste frivillig.


Opptatt av klubbfølelse


Michael Smithurst er proff.
Og han går inn i alt med hud og hår.
- Jeg har alltid vært opptatt av klubbfølelse. Det var nok noe av grunnen til at jeg var så lenge i Frisk. Jeg har klubbfølelse for Storhamar, og jeg har det for Frisk og Jutul. Det sitter i.
Mange tror det er lett for Smithurst å dra fram høydepunktet som spiller i Dragons.
Men det tar de aller fleste feil.
For det handler ikke om det mye omtalte sudden-målet.


Det første NM-gullet


- Høydepunktet mitt er det første NM-gullet, ikke seiersmålet i 2004. Jeg avgjorde den kampen, men det kunne mange ha gjort. Det var tilfeldigheter, men selvfølgelig var det moro.
Læretida i Frisk
Han har gått læretida som trener under Sune Bergman i Frisk. Tida rant ut i Asker, og Michael var ikke så vond å be da Carl Oscar Bøe Andersen ringte.
- Det var greit med nye utfordringer, og det var et lett valg. Jeg flyttet opp tidlig. Og stortrives her - igjen.
- Tenker mer hockey nå
- Den største forskjellen på det å være spiller og trener?
- Fritida.
Kommer det kjapt.
Før han utdyper:
- Jeg tenker mye mer hockey nå, og omgangen med spillerne utenfor hallen er naturlig nok ikke den samme som da jeg spilte sjøl. Det er et ensomt yrke, men det er veldig spennende. Jeg har fortsatt mye av spilleren i meg i boksen. Peter (Johansson) sier det også. Jeg går mye rundt. Det er spesielt å ha ansvar for 22 gutter. Som spiller hadde jeg fokus på meg sjøl, og gjorde jeg det bra, ble det bra for helheten. Nå skal jeg følge opp hver enkelt. Jeg har ikke noe mål om å være en sjef med stor S. Respekt må en gjøre seg fortjent til, og det går begge veger. Det handler mye om respekt og ærlighet, sier Michael Smithurst.


Følger opp unge spillere


I tillegg til å være assistenttrener på A-laget skal Michael Smithurst ha et overoppsyn med det som skjer på U17 og U19.
- Jeg skal ha en bra dialog med trenerne der, og følge med. Nå har vi ikke 1. divisjonslag. Hvis vi får skader på A-laget, må vi plukke fra U19. Derfor er det viktig at det ikke blir et for stort sprang, sier Michael Smithurst, som gleder seg til seriestarten.
- Det skal bli godt å komme i gang. Jeg synes det ser bra ut. Flere av de unge har tatt mange steg. Jeg gleder meg.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke