14. des
ENERGISK: Michael Smithurst er har fylt seg opp med ny energi og er klar for å lede Storhamar i en ny og forhåpentlig lang hockeysesong under sitt engelske motto «Keep calm and carry on».Foto: Jens Erik Jensrud
 
Vurderte å gi seg etter tapet for Sparta
HOCKEYSTART: Da Storhamar tapte den sjette kvartfinalekampen mot Sparta 12. mars, gikk det så hardt innpå Michael Smithurst (42) at han vurderte å gi seg.

Publisert: 12.sep.2013 04.13
Oppdatert: -

Michael Smithurst er ikke typen som blir bronsebrun. Han er som vi kan høre av navnet mer av den engelske typen, men sommeren har gjort ham godt. Han har fått påfyll av vitaminer og energi etter en lang hockeysesong som likevel ble altfor kort etter hans smak. Det var ikke meningen at sluttspillet skulle stanse i kvartfinalen.
- Gutta hadde jobbet det de kunne, men vi fikk det ikke ut i hjemmekampen. Vi driver jo med denne sporten fordi vi ønsker å lykkes, og dette var den tyngste hockeyopplevelsen jeg har hatt, sier Michael Smithurst.
- Etter flere søvnløse netter, lurte jeg på om det var verdt å legge ned så mye energi i dette, sier Michael der han sitter i trenergarderoben i ishallen. Det er hans andre hjem, og hockey er livet.
Nederlaget sto i kolossal kontrast til finaleseieren han hadde opplevd som matchvinner mot Vålerenga i spilleforlengelsen i 2004.
Det var ikke slik Michael hadde tenkt å feire 42-årsdagen sin, og som han sa; han gikk hjem for å se seg i speilet.
- Der så jeg en sliten gubbe. Det var en slitsom sesong. Min filosofi er å støtte laget til døden, men det kom også mye press utenfra.
- Storhamar har stolte tradisjoner. Det forventes at vi skal vinne, og mange bryr seg fint lite om skader og hva slags lag vi har, sier Smithurst.
Han satte i gang en større evaluering av sesongen, der ett av spørsmålene var om han var den rette til å fortsette som Storhamar-trener.
- Jeg lot spillerne svare anonymt for å få ærlige svar, og i ettertid har jeg fått gode tilbakemeldinger både fra næringslivsfolk og hockeyfolk for det jeg gjorde. Jeg la hodet på stabben, men heldigvis kom det ingen øks, sier Smithurst og drar hånda over den røde piggen som har begynt å innta en litt gråere farge ved ørene.
20 spillere mente at han var rett mann for Storhamar. To svarte negativt.
- Om svarene hadde vært motsatt?
- Da hadde jeg ikke klart å bygge energi til å fortsette, for da hadde jeg mistet garderoben, forteller mannen som har igjen denne sesongen av sin kontraktsperiode.
Han er ikke fremmed for å fortsette på Hamar vest, men det er vel så mye et spørsmål om hva klubben ønsker.
- Jeg har vært trener i den tøffeste økonomiske perioden til Storhamar, og de har hatt en billig trener. Det er mange lange dager, og jeg har ikke veldig god timebetaling. Men jeg lever av lønna og har det bra, sier han.
Dersom du kommer til å møte Michael Smithurst vandrende gatelangs på Hamar vest langt ut i de små timer natt til mandag, så er det ingen grunn til å sette ut onde rykter.
Da er det så enkelt - eller så vrient, kanskje - at Storhamar har tapt serieåpningen mot Sparta. 42-åringen går nemlig så opp i jobben sin at det blir mye grublerier etter et tap. Spørsmålene blir mange. Hva kunne vært bedre? Hva gjorde de feil?
- Jeg blir ofte liggende og tenke. Lenge. Får jeg ikke sove, er det like godt å komme seg opp og få gått en tur, sier Smithurst ærlig.
Han tenker veldig mye hockey, men finner god atspredelse i litteraturen. En god bok som fenger kan han lese ut på to kvelder.
- Jeg leser mye. Alt fra idrettspsykologi til krim. Også hører jeg mye på musikk når jeg er ute og går.
- Hører du på James Blunt, forresten?
- Nei, men det burde jeg kanskje gjøre, svarer Smithurst undrende.
Og vi forteller at den kjente pop/rock/folk-artisten med flere Brit Awards og priser for sin musikk og Michael har mer til felles enn hockeytreneren aner. Begge er faktisk født på militærhospitalet i lille South Tidworth i England - om enn med tre års mellomrom.
Smithurst har sine engelske sider.
- En blanding av nordmann og engelskmann, utrolig snill og sympatisk, ansvarsfull og familiekjær, er karakteristikker fra en kompis.
Familien er da også utrolig viktig for Michael. Han er yngst av tre brødre, og bodde ett år i engelske South Elmsall i Yorkshire før familien dro til Norge. Innerst i Sølvhølen i Skui er det tre hus. Der bor mora i det ene, en av brødrene i det andre og Michael og den tredje broren deler det tredje.
- Vi har bodd på samme stedet hele tiden og alltid holdt sammen. Nå når jeg bor i Hamar, prates vi ofte på telefonen, sier Smithurst blidt.
Da kan en kanskje spørre om det ikke snart er på tide for ungkaren på 42 år å etablere familie selv?
- Jeg er veldig sosial, og er sammen med folk hele tiden. Men jeg synes det er godt å være alene også.
- Kan det fortsette slik, da?
- Det kan jo det, men en vet jo aldri hva framtiden bringer, og da gjelder det å ta den når det kommer, sier Smithurst.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke