20. jul
SUKSESS: Monika Kørra (t.v.) gratulerer juniorlandslagsløperen og stjerneskuddet Kristine Stavås Skistad etter sprinten på Beitostølen i november.Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
 
En drøm som gikk i oppfyllelse
Monika Kørra (29) fra Løten fikk oppfylt en drøm da hun ble ansatt som ny juniorlandslagstrener i langrenn. Hun er en sterk kvinnelig lederskikkelse i et mannsdominert miljø. 29-åringen er opptatt av at vi trenger både kvinner og menn i trenerrollen.

Publisert: 24.des.2018 08:58
Oppdatert: 24.des.2018 13:21

– Jeg skjønner ikke hvorfor bare menn skal være kvalifisert for slike jobber. Ofte er det slik at menn blir ansatt på grunn av sitt potensial, mens kvinner blir ansatt på grunn av erfaringer og hva de har på CV-en. Da jeg ble ansatt fikk jeg beskjed om at jeg ble ansatt på grunn av mitt potensial. Det synes jeg er tøft av skiforbundet å gjøre, sier Monika Kørra.

Da hun etter en lang intervjuprosess ble tilbudt stillingen som juniorlandslagstrener gikk en drøm i oppfyllelse.

– Jeg er med i et mentorprogram for kvinnelige ledere og der hadde jeg satt meg mål om å få en slik stilling i løpet av tre til fem år. Men da det åpnet seg en mulighet måtte jeg bare gripe den, sier Kørra.

Spennende stilling

Landslagstrenerjobben er ingen åtte til fire-jobb. Kørra ser at dette kan være utfordrende å kombinere med familieliv, og tror at det er en av flere grunner til at det finnes så få kvinner i denne type stillinger.

–Der jeg er i livet mitt nå passer det veldig fint med denne jobben. Jeg har jo ingen unger, smiler hun.

Hun er klar på at det kreves tilrettelegging for at kvinner skal kunne være trener og mor samtidig, og hun tror det er mulig å få til.

En annen mulig grunn til at få kvinner jobber som trener på toppnivå kan være at de ikke tør å søke.

–Vi damer er kanskje litt redde for å hoppe ut i ting? Har man ikke alle kvalifikasjonene som står listet opp dropper man kanskje å søke?, funderer Kørra.

Hun mener vi trenger både kvinnelige og mannlige trenere.

– Jeg ser jo at vi utfyller hverandre på en del. Jeg jobber jo mest i team med menn og jeg håper jo at jeg har noe å tilføre. I hvert fall den erfaringen jeg har selv, som jeg tenker kan gjøre det litt lettere for meg å relatere til utfordringer som jentene har, sier Kørra.

Som juniorlandslagstrener har hun både jenter og gutter på laget, seks av hvert kjønn.

– Det synes jeg er artig, for jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet, altså, folk tar det bare for gitt at det er jentene jeg trener. Men jeg sier nei, jeg trener både jenter og gutter. Da sier folk «Hæ?». For de tror at jeg bare er dametrener. Det synes jeg er litt rart, for hvorfor i all verden kan ikke jeg trene gutter?, ler hun.

Personlighet viktig

Alle utøverne på juniorlandslaget er forskjellig. Kørras jobb består blant annet i å følge dem opp, sammen med klubbtrener og eventuell trener i skole.

– Det er viktig at vi snakker sammen. Det er kanskje den største utfordringa med jobben: å ha kontakt med alle trenerne og sørge for at det blir best mulig for utøverne, forteller Kørra.

Hun mener at hun har gjort en god jobb som trener når utøveren føler at de trenger henne mindre og mindre.

– Jeg vil at utøverne skal bestemme selv. De utarbeider egne treningsopplegg, og så kommer jeg med innspill, forklarer hun.

Som trener har hun nå fått innblikk i tolv ulike utøvere. Hun er overrasket over hvor ulikt de trener, men samtidig er jo alle på høyt nivå.

– Jeg tror det er kjempeviktig med variasjon. Det er viktig at vi ikke kjører alle inn i samme spor. Det er veldig ulikt hva de tåler av trening. Noen trener mye mengde, andre mer intensivt. Det er jeg overraska over, og jeg synes det er veldig spennende, forteller hun ivrig.

Utøverne hennes går fortsatt på skole og trener Kørra er opptatt av totalbelastningen. Hun er veldig påpasselig og justerer treninga etter alt som skjer i utøvernes liv.

– Det er veldig individuelt. De går jo fortsatt på skole, de lever jo ikke noe vanlig toppidrettsliv som seniorene ennå.

Givende å være trener

Monika har selv vært en god utøver innenfor både løping og langrenn. Hun fikk tilbud om stipend i USA og valgte dermed løping over langrenn. Hun satset løping i flere år og kunne fort ha endt opp som utøver i stedet for trener. Hvorfor ble hun da trener til slutt?

– Jeg kom til et punkt hvor jeg ikke greide å ha det snevre fokuset på min egen trening lenger. Jeg begynte litt som trener mens jeg fortsatt satsa og kjente at det ga meg veldig mye. Da ville jeg heller gå den veien, forteller hun.

Da hun kom tilbake i langrennsmiljøet beskriver hun det som å komme hjem. Hun hadde savnet langrenn i alle de årene hun satset løping i USA.

– Langrenn er mer sammensatt enn løping. Det er også flere jobbmuligheter innenfor langrenn. Men det jeg synes er spennende er jo å jobbe med lagprosesser og utvikling av mennesket, og den biten vil jo være med uavhengig av hvilken idrett jeg er trener innenfor, sier hun.

En sterkere person

Da Kørra satset løping i USA ble hun utsatt for en gjengvoldtekt. Hun vil helst ikke blande det bort i den nye jobben, for hennes lidenskap for langrenn har alltid ligget der, og hun tror hun hadde vært på samme sted også uten den vonde opplevelsen.

– Jeg er ferdig med det nå. Jeg tror at jeg som person har kommet styrket ut av hendelsen, konkluderer hun.

Holdninger og verdier

På laget jobber de mye med holdninger, verdier og hvordan være et godt forbilde. Kørra har kun to år med utøverne og vil at de i løpet av den tida skal bli selvstendige og bevisst på det de driver med.

– Jeg skal stille gode spørsmål, få de til å tenke selv og komme med svarene selv. De må bli utfordret på de områdene de selv trenger for å utvikle seg, sier Kørra.

– Har du noen nye stjerner på laget ditt?

– Det er det helt klart, smiler hun, før hun fortsetter:

– Jeg tror de kommer til å være på topp på ulike tidspunkter. Alle tolv utøverne kommer til å sparke ifra seg i skisporet. To har allerede vist seg fram og det er flere på gang.

Løten-jenta Monika Kørra tror at nøkkelfaktorene for å bli god er å stå på over tid med hardt arbeid, ha litt is i magen og være tålmodig.

Vil lære noe nytt

– De som presterer på høyt nivå er nysgjerrige og vil alltid lære noe nytt. Bare se på Ole Einar Bjørndalen; han søkte alltid ny kunnskap. Det er beundringsverdi.

Junior-VM kommer allerede i januar og Kørra skal ta ut laget.

– Jeg gruer meg til det. Men det er ikke i junior-VM Norge skal være på topp, avslutter Monika Kørra – full av energi.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
STORTRIVES: Monika Kørra er veldig glad for sjansen hun har fått som juniorlandslagstrener i langrenn.Foto: Emilie Westli Andersen
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke