18. aug
 
– Han er sosialarbeider, prest og professor
Ildsjel: Fotballspillere, styremedlemmer, direktører og andre HamKam-ansatte kommer og går. Men Odd Bekk (68) består, og nå er «Bekkern» i sitt 28. år som materialforvalter.

Publisert: 07.apr.2017 09:28
Oppdatert: 07.apr.2017 09:35

Ivar Hoff fikk ingen lang fartstid som trener i HamKam, men han rakk å få et helt spesielt forhold til Odd Bekk.

– Han et av de flotteste menneskene jeg har møtt gjennom mitt virke i fotballen gjennom 40 år. Og jeg har vært borte i noen, fastslår Ivar Hoff og krydrer opplevelsene sine med Bekkern med enda flere superlativer: 100 prosent lojal, dedikert til jobben, en som vil gjøre det beste for folk rundt seg og er positiv om det går bra eller dårlig.

– Tenk hvor mange typer en materialforvalter har kontakt med i årenes løp. Da må en være sånn som Odd Bekk: En kombinasjon av sosialarbeider, prest og professor, fastslår fargerike Ivar Hoff.

Og han er ikke den eneste som strør roser på Bekkerns mangeårige vei med HamKam.

– Det var gøy å komme tilbake, treffe gode, gamle Bekkern. Han er seg selv, solbrun og fin, så jeg gleder meg til fortsettelsen sa Petter Vaagan Moen til HA da han kom tilbake til Briskeby.

Espen Olsen er en annen som vet å sette pris på materialforvalteren.

I løpet av sine seks år i HamKam var han nesten daglig på plass i materialbua til Bekkern klokka åtte om morgenen for å drikke kaffe sammen med «Oddvind» som Espen kalte Odd Bekk.

– Vi fikk et helt spesielt forhold, og jeg ble oppriktig glad i Bekkern. Han er en fantastisk mann som gjør mye for andre. Jeg kunne prate med han om alt mulig, og uansett hva det var jeg lurte på, hadde han en løsning. Det var kaffekoppen og samværet med Bekkern jeg savnet mest da jeg dro fra HamKam, men vi holder kontakten ved like, forteller Espen som nå er trener i Strømmen.

Gjensidig forhold

At det flotte forholdet mellom de to er gjensidig, skal det ikke herske den minste tvil om.

– Jeg har fått veldig mange gode venner i årenes løp, men Espen Olsen er helt spesiell. Vi fikk nærmest et far/sønn forhold, fastslår Bekkern, og blir litt rørt når han snakker om vennskapet de to har.

Holder seg ung i hodet

Det er interessen for fotballen og gleden av å jobbe med yngre folk som gjør at pensjonisten stortrives i en dugnadsjobb som har vært ulønnet de siste fire årene. Lønnen er at han i holder seg ung i hodet. Ja, og så så ble jobben han har gjort gjennom årene, honorert med et æresmedlemskap i HamKam i fjor. Og slike utmerkelser deles ikke ut hvert år.

Fra et utstyrsbudsjett på halvannen million i eliteserien, da spillerne fikk så mye utstyr de ville, kan HamKam ta ut utstyr for 250.000 kroner brutto denne sesongen. Det betyr at spillerne får tøy å trene i, reiseantrekk og ett par fotballsko. Ryker skoene, må de kjøpe neste par selv.

Og Bekkern er fullstendig nådeløs når det mangler en ball på treningsfeltet. Spillerne må lete til de finner ballen. Det skal ikke være noe sløseri!

Derfor står daglig rydding og vask av garderobe, rydding av søppel og vask av treningstøy på programmet til materialforvalteren i tillegg til mye, mye annet.

Og han stortrives på Briskeby.

– Jeg synes det er viktig å ha noe å gå til. I 2004 pådro jeg meg en blodforgiftning som hadde gått på hele det indre systemet. Jeg lå med intravenøst i fem uker og holdt på å stryke med. Så fort jeg var ute av sjukehuset dro jeg hit til Briskeby, og der ble jeg møtt av Ståle Solbakken som mente jeg ikke hadde noe å skryte av så lenge jeg ikke hadde vært død, humrer Bekkern.

Solbakken tilhører for øvrig de som vet å verdsette materialforvalteren han hadde som både spiller og trener – og som nå har gått i arv til sønnen, Markus.

– Bekkerell, som jeg kalte han, banemester Jan Morstad og jeg åpnet Briskeby om morgenen, så låste han sammen med klubbdirektøren som kom litt ut på dagen og avsluttet jobben utpå kvelden, ler Ståle.

Er kontinuiteten i HamKam

– Bekkern var utrolig flink og skapte et godt miljø rundt seg. Han jobbet mye, men var også flink til å ta kosestundene sine sammen med spillerne. Bekkern er slik en materialforvalter skal være – en viktig faktor som ikke setter seg selv i scene, sier Ståle Solbakken til HA-sporten.

Han som var klubbdirektør, kan bare stille seg bak Solbakkens superlativer.

– Bekkern er kontinuiteten i HamKam. En fantastisk fyr som har vært der i med- og motgang. Det var enkelt å gi Bekkern ansvar. Han holdt budsjettet og var ikke akkurat julenisse selv om vi hadde et høyt utstyrsbudsjett. Spillerne ønsket seg alltid mer utstyr, men der holdt Bekkern stram regi, fastslår Haakonsen.

– En undervurdert jobb, mener Vegard Skogheim som opplevde materialforvalteren både som spiller og trener.

– Bekkern er blid, sta morsom, systematisk, ja, en herlig fyr som skjøtter jobben med en naturlig autoritet, mener Skogheim, som ser etter Bekkern så fort han er innom Briskeby.

Odd Bekk har fulgt HamKam i gode og onder dager. Først som trener for ulike lag fra 1981 til 1992. I mellomtiden ble han materialforvalter i 1989. Han har vært med i HamKam-heisen hele tiden, opp og ned mellom divisjonene, mens andre har kommet og gått.

Har vært tragisk

– Hvordan har du opplevd minusdagene?

– Jeg syntes det var tragisk da det begynte å gå nedover. Vi har jo vært nær ved å gå konkurs flere ganger. Det var utrolig trist å åpne avisa dag etter dag for å lese dritt om HamKam. Jeg har jo et kjærlighetsforhold til klubben.

– Hva var det som gikk galt?

– En ting var nok spillerlønningene. Det var en periode da spillerlønningene var for høye, og de var ikke regulert i forhold til nedrykk. Jeg tror det var med på å ta knekken på HamKam samtidig som det sportslige ble litt glemt da nye stadion ble bygd. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

– Tror du HamKam reiser seg igjen?

– Det gjør jeg. Nå har vi en del gode talenter som jeg håper vi beholder. Gjør vi det, tror jeg det er mulig.

– Opprykk i år?

– Det er jo det som er det store håpet. Men vi er avhengig av en god start.

– Hvor lenge orker du å drive med dette dugnadsarbeidet?

– Jeg er med så lenge helsa holder – hvis klubben vil ha meg med. Jeg stortrives i dette miljøet.

Den største helten

Og har leserne ennå ikke fått med seg at omgivelsene trives med den pensjonerte konduktøren, så får vi la Lars Tjærnås sitt inntrykk fra tiden som sportssjef i HamKam bli de siste ordene om Odd bekk i denne omgang:

– Alle klubber har sine helter, store spillere og trenere som har fått skinne i sola. Det er de vel unt. Mine største helter er likevel folk som Odd. Sliterne, kontinuitetsbærerne, de som kommer først og går sist. De som ikke er opptatt av seg selv, men av å tjene klubben.

Akkurat sånn er Odd for meg. En kar vi ikke hadde greid oss uten, i alle fall ikke godt. Odd er en kar som var tvers gjennom proff i den forstand at han kunne jobben til fingerspissene og vel så det.

De beste trenger ikke brife med hvor gode de er, de viser det heller. Sånn var Odd. En sann glede å ha jobbet sammen med han, fastslår Lars Tjærnås.

Og helt til slutt. Odd Bekk har også spilt litt fotball selv - om ikke på topplan. Og det er lett å tenke seg hvilken rolle han hadde på laget:

Bekk, naturligvis.

Sidebekk eller midtbekk.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke