20. aug
skal bli: Christian Larrivèe og kjæresten har kjøpt hus på Hamar vest, etter noen år i Furnes. Her planlegger de å bli i uoverskuelig framtid. FOTO: Thomas Tolfsen Strandby
 
– Verste tiden i karrieren min
Christian Larrivée har begynt å tenke på livet etter hockeykarrieren, og han beskriver skadesituasjonen sin som noe av det tøffeste i løpet av hockeykarrieren.

Publisert: 06.okt.2016 06:07
Oppdatert: 06.okt.2016 06:17

Siden han var en ung gutt hjemme i Gaspé i Canada, hvor han så opp til de store NHL-stjernene, har store deler av livet til Larrivée dreid seg om å spille hockey.

Når han nå ikke har muligheten til å spille hockey på grunn av en hodeskade, forteller Storhamar-kapteinen om en tøff tid.

– Det er vanskelig ikke å tenke på hockey. Jeg vet at jeg kan hjelpe laget hvis jeg er i bra form. Akkurat nå går det opp og ned med laget, og det er tøft å se at det er vanskelig for lagkameratene. Jeg vet at ikke én mann kan fikse alt, men jeg vet at jeg kan hjelpe laget, forklarer Larrivée.

– Hodeskader er verst

Datoen er 26. august i år, og Storhamar møter hjemmelaget Mora i en treningsturnering. Larrivée får seg en smell mot hoderegionen, og går rett i garderoben.

Siden den dagen har nøkkelspilleren vært ute av stand til å delta i de samme treningsaktivitetene som sine lagkamerater.

Han aner heller ikke når han er tilbake i spill.

– Er dette den tøffeste perioden i karrieren din?– Ja, det er det. Jeg synes at hodeskader er de verste skadene. Noen dager føler jeg meg bra og tror jeg snart kan være tilbake, men plutselig får jeg vondt i hodet igjen eller sliter med å holde fokus. Det går veldig opp og ned. Det er det verste i løpet av karrieren. Med en lyskeskade vet du hvor lenge du er ute, men med hodet så vet man ikke det. Man må ta det rolig, ta det steg for steg, og leger kan ikke gjøre noe med det.

På spørsmål om han føler seg sikker på at smertene blir borte, eller om han frykter at symptomene er noe han må leve med også i årene framover, svarer han helt åpenhjertig:

– Begge deler. I starten følte jeg meg ganske ok, men jeg tenkte veldig mye på om det kunne være hjernerystelse. Jeg vet at hvis jeg prøver å sykle igjen og jeg får smerter, så kan det bli enda verre. Jeg tenker mye på det, at jeg kanskje er ute hele sesongen, forklarer Larrivée, som forteller at han har kommet til Hamar for å bli

Livet etter hockey

Kapteinen har etter hvert blitt 34 år, og han har begynt å tenke på livet etter han går av isen for siste gang i CC Amfi, en dag han ikke har begynt å tenke på.

Han får snart permanent oppholdstillatelse i Norge, og vil dermed også gå utenpå utlendingskvoten i Storhamar.

– Jeg har dedikert hele livet til hockey, og nå har jeg begynt å tenke litt på hva jeg skal gjøre etterpå. Jeg trenger absolutt noen råd, jeg kan i alle fall ikke bli håndverker. Jeg må ha en sosial jobb, ler Larrivèe, som erkjenner at han har begynt å reflektere mer på livet etter karrieren etter at han fikk hodesmellen.-Ja, sånn er det. Jeg tenker enda mer på det når jeg er skadet. Akkurat nå, på grunn av hodeskaden, så vil jeg ikke tenke så mye på hockey. Det er litt vanskelig, også, for mitt liv har handlet om hockey siden jeg var en ung gutt. Det er vanskelig å tenke på å gjøre noe annet. Det er veldig vanskelig. Men jeg må ha noe annet å gjøre, jeg må jobbe ved siden av, sier han.

Lufteturer med hunden

Savnet etter å kle på seg den gule og blå drakten, kjenne på nervene før viktige kamper og gleden ved å utrette noe med lagkameratene, er stort. Og forteller at det gjør vondt å tenke for mye på hockey, noe han gjør mer av mens han er skadet.

– Ja, jeg tenker altfor mye på det. Det er enda vanskeligere å tenke på det når jeg ikke vet når jeg kan være tilbake. Jeg snakker med lege hver dag, og hun sier at det beste for hodet er å ikke tenke på hockey. Jeg prøver bare å slappe av og ikke reise til hallen hver dag. Det gjør det tøffere for meg.

– Hvor tøft er det å ha denne skaden og ikke vite hvor lenge du er ute av spill?

– Det er forferdelig! Det er det verste. Jeg kan ikke gjøre noen ting. Jeg kan ikke sykle. Det å gå ut med hunden er nok for meg. Å sitte på tribunen hver dag, hvor det er mye folk, det er vanskelig. Fordi de siste to årene har det vært mye folk, og alle vil spille, hjelpe laget og gjøre det bra. Det er enda vanskeligere for meg.

– Det er ikke gøy. Derfor vil jeg ikke tenke for mye på hockey, avslutter talismanen Christian Larrivée.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
KJENT STIL: Det er slik vi er blitt mest vant til å se Christian Larrivée.
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke