6. des
 
De kalte seg Storhamar Nikkerspanters
Jubileum: I år er det 60 år siden ishockeygruppa i Storhamar Idrettslag ble stiftet, og det er 25 år siden Hamar OL-Amfi ble innviet da Storhamar 6. desember slo Stjernen 8–4.

Publisert: 18.aug.2017 18.05
Oppdatert: 18.aug.2017 18.17

60 år er gått siden Storhamar Idrettslag fikk sin ishockeygruppe. De var Kakken-gutta, fotballgutter som ville ha en vinteridrett å drive med, og som kalte seg selv Storhamar Nikkerspanters. Grunnen til det skal vi komme tilbake til, men la oss like godt begynne med skapelsen:

18. mars 1957 er den offisielle startdatoen for ishockeygruppa i Storhamar IL. Men det startet faktisk flere år tidligere da Kristian «Kakken» Finborud hadde en idé. Han syntes de unge fotballguttene hans også skulle ha en idrett å drive med om vinteren.

Ishockey var tingen, og da Norge arrangerte vinter-OL i Oslo i 1952 ble interessen enda større. Flere av Storhamar-gutta var ringside.

– Jeg vet flere av gutta reiste inn for å se kamper, men jeg var så heldig at jeg hadde ei tante på Sinsen som jeg bodde hos under OL, sier Roar Johansen (76) når vi sitter og mimrer tilbake sammen med lagkameraten Knut Melby (78).

Nybusjøen og Mjøsa

Det gikk ikke lange tiden før ideen om ishockey på Storhamar hadde modnet, og i 1953 var aktiviteten så smått i gang.

– Vi reiste opp til Nybusjøen i Vang og gikk på isen der så fort sjøen var frosset, og vi trente på Mjøsa ved tømmerfløtehytta på Stangebrua. Vi var på jakt etter is så fort det ble kuldegrader, og Kakken Finborud var en ildsjel hele tiden, erindrer Storhamar-duoen, som også var til stede i Festiviteten da Rolf Kirkvaag holdt et propagandamøte for ishockey i 1954.

Stiftelsesdatoen for hockeygruppa i Storhamar er 18. mars 1957, og vi skrur like godt tiden tilbake til denne vårmandagen i Hamar. Stedet er kafé Ramseth, som lå der Sagatun kino er i dag. Kakken Finborud og Frithjof Kjendlie er voksenpersonene som er til stede. De andre er spente tenåringer, og noen av dem er valgt ut av sine lagkamerater til å bli med og styre den nye gruppa.

– Jeg husker fortsatt det første møtet på Ramseth. Vi gledet oss, forteller Knut Melby.

Siden referatet fra møtet er et viktig historisk dokument for Storhamars ishockeygruppe, gjengir vi det meste fra møteprotokollen ordrett

Møtereferat

«Ishockeygruppa i Storhamar Idrettslag møttes til konstituerende møte på kafé Ramseth den 18/3-1957.

Kristian Finborud ønsket vel møtt og ble valgt som dirigent med Fr. Kjendlie som sekretær.

Finborud ga en redegjørelse for ishockeygruppas virksomhet i 1956 og 1957 som viser at ishockeygruppa har hatt en rivende utvikling, og at ishockeysporten har sin oppgave på Hamar. Det ble også påmeldt lag i Canadacupen, og Storhamar vant første kamp med 5-3, men tapte andre kampen mot Skeid 16–0.

Ishockeygruppa er også innmeldt i Norges Ishockeyforbund og er også innmeldt som klubb nr. 50.

Finborud ga en redegjørelse for arbeidet med å få høye vant rundt banen, om de vanskelige forhold det er med bunnen, og de dårlige garderobeforholdene som er på banen.

Under diskusjonen så var det mange som hadde ordet. Det ble også diskutert om bane på Greveløkka og gressbanen til Ham.kam.

Valget til styret gikk greit unna og som formann ble valgt:

➤ Kristian Finborud formann

➤ Frithjof Kjendlie kasserer

➤ Roar Johansen sekretær

➤ Svenn R. Larsen oppmann

➤ Knut Melby styremedlem

➤ Svein E. Pedersen styremedlem

➤ Bjørn R. Larsen styremedlem

Av kamper som laget har hatt i 1956–1957 har de møtt: Høvik på Høvik hvor resultatet ble 6–4 i tap og hjemmekamp mot g.i.f. hvor tapet ble 8–4. Laget fikk et lag som het Jutul og hvor Storhamar vant 3–2.

Nytt møte 19. august

Det aller første ordinære styremøtet i ishockeygruppa ble holdt 19. august samme år. Igjen var stedet Kafé Ramseth nede i byen, den nærmeste kafeen for vanlige folk på Storhamar.

Roar Johansen, som gikk i snekkerlære og tjente en krone og 11 øre timen, sparte penger så han fikk kjøpt seg keeperutstyr og skrivemaskin, men denne augustdagen hadde han ennå ikke fått råd til å kjøpe sin Underwood skrivemaskin, så det styrereferatet er skrevet for hånd.

Kristian Finborud ønsket velkommen til styremøtet og ga en redegjørelse fra møtet med ishockeyforbundets sekretær Jan Molberg 13.- og 14. august.

«Kristian Finborud og Frithjof Kjendlie var med Jan Molberg på hans befaring på Storhamarbanen, etter den hadde de møte med HamKam.

Den eneste muligheten i øyeblikket for en matchbane, er å legge en provisorisk i garderobesvingen på Stadion. Kan vi få en slik bane, får vi kamper som Haringay Racers (britisk hockeyklubb, red anm.), mot et norsk kombinasjonslag og Sovjets landslag mot et norsk kombinasjonslag.

Kristian Finborud har gjort i stand søknaden om tippemidler og den vil bli sendt med det første. Resultatet er uvisst, men vi får neppe mer enn kr 4000. Resten av pengene som skal til, må vi selv skaffe.

Forslag fra Kristian Finborud:

1. Bedriftene på Storhamar tilskrives om bidrag.

2. Hamar kommune søkes om bidrag.

3. Et utvalg fra ishockeygruppa skal ha et møte med hovedstyre om finansiering av banen.

Alle som var til stede var enige i forslagene.

De anbud som var kommet på anlegget var fra Brødrene Sevrinsen på vant stort kr 8040,-, NEBB lysanlegg stort kr 72 220,-.

Begge var kommet på anmodning.»

Hamar Arbeiderblad 02.12 1957

Også HA hadde begynt å skrive om ishockey, og i avisa 02.12.1957 fant vi denne artikkelen:

«Storhamar har ishockeybanen ferdig. Gamlebyen og Vålerengen spiller åpningskamp 15. desember. Storhamar Idrettslag har nå ishockeybanen sin ferdig, og i går hadde en over 30 gutter som deltok i treningen. Lysanlegget er ferdigmontert, og Jan Molberg fra Norges Ishockeyforbund som var oppe for å ta den nye banen i øyesyn, var meget godt fornøyd med det arbeidet som er utført, forteller Kristian Finborud til HA.»

Både Roar Johansen og Knut Melby er krystallklare når de slår fast at det ikke hadde blitt noen hockeygruppe på Storhamar uten Kakken Finborud som fikk med seg en annen ildsjel, Frithjof Kjendlie, til å legge forholdene til rette for de unge.

Og så ble flere og flere av foreldrene med. I forbifarten kommer ikke Johansen og Melby uten om viktige karer Arvid Johansen, Arvid P. Johansen, Gunnar Larsen, Kjell Karlsen, Per E. Kristiansen og Ove Martinsen, Det er noen av navnene som fortjener sin plass i historiebøkene fra den tiden forholdene ble lagt til rette for Storhamars ishockeygutter.

Hedmarks fineste buljong

– Kakken og Arvid Johansen var alltid her, erindrer Roar Johansen.

– Og Arvid lagde Hedmarks fineste buljong. Han greide å få ti liter buljong ut av en eneste buljongterning. Arvid var også en nevenyttig kar og sydde leggbeskyttere til sønnene sine, Per Arne og Steinar. Jeg husker en gang den ene leggskinna til Per Arne gikk lekk, og det rant ut sagflis på isen, gliser Johansen som selv sparte det han kunne for å få kjøpt seg eget keeperutstyr.

– Men hva var årsaken til at dere kalte dere Storhamar Nikkerspanters?

– Når du nå har hørt litt om utstyret vi spilte i, så finner du årsaken der. Noen kom i nikkers, andre kom i, ja, det som det var mulig å spille ishockey i. Det var ikke bare å gå og kjøpe akkurat det en hadde lyst på den gangen. Slik var det også med de første draktene våre. De var svarte med ei gul tverrstripe, og ble sydd av det aller billigste stoffet de hadde på Ramah.

Kloster Elverhøy

Garderobeforholdene var definitivt ikke de aller beste i starten. Gjestende lag skiftet i garderoben, men dusjingen var det ikke så enkelt å få til. I kjelleren var det ikke annet enn et sluk som fungerte, og det var da Kjell Karlsen løste problemet. Han hentet lunket vann på 50 liters melkespann på slakteriet, og helte vannet rett fra spannet over en gjeng nakne spillere.

«Ålreit dusj, men litt grove stråler», var kommentaren fra Skeid-spilleren Bjørn Elvenes etter en kamp.

Hockeygruppa bygde seg opp, sakte, men sikkert, og snart fant Storhamar-gutta ut at de ville restaurere og isolere den gamle brakka som fungerte som klubbhus. Da kom det godt med at Roar Johansen gikk i snekkerlære, Svenn Rakstad-Larsen i elektrikerlære og at Clas Jensen var maler for å nevne noen.

– Det er vel foreldet nå, smiler Johansen. – Vi hadde jo ingen ting å handle materialer for, så dem stjal vi.

Jeg pleier å si at byggefirmaet Kloster Elverhøy var vår første sponsor. De hadde materiallager ved bana, og når vi manglet noe, klatret vi over gjerdet og stjal det vi trengte. Ja, vi stjal ikke fine materialer, altså. Vi var nøye med det.

– Naboen til Kloster Elverhøy fulgte med og ringte sjefen som kom og oppsøkte oss mens vi drev på. Da kom han med følgende beskjed: – Her har dere nøkler til porten, så slipper naboen å ringe meg til alle døgnets tider. Og da ble det jo lettere tilgang på materialer, ler Johansen.

Den historiske furua

– Nå er furua til Frithjof Kjendlie det eneste som er igjen her fra starten, forteller Johansen og tar oss med til furua som står mellom hallene og Wang Toppidrettsskole.

– Her sto Frithjof og solgte billetter både på ishockey- og fotballkamper vinter som sommer. Og furu må fredes! Jeg lenker meg fast hvis noen prøver å ta den. Treet er Storhamar-historie, fastslår Johansen, som var styremedlem, målvakt, klubbens første eliteseriedommer og har hatt de fleste vervene i Storhamar Idrettslag.

Likeledes har en annen Johansen-familie med faren Arvid og sønnene Per Arne og Steinar vært svært viktige bidragsytere i Storhamar-historien både på og utenfor isen. Per Arne har hatt en rekke verv i både klubb og krets som han fikk hockeyforbundets æresutmerkelse, Isbjørnen, for. Nå er sønnen hans ansatt som leder i yngres avdeling, og fjerde generasjon Johansen er i gang ute på isen.

Steinar ble klubbens første landslagsspiller og var fast inventar på A-laget til han var 40 år gammel. Ingen har flere sesonger på A-laget.

Familien Kristiansen

Kristiansen er også et veldig ærefullt Storhamar-navn som går igjen i klubbens historie. Faren Per E. Kristiansen la ned mange dugnadstimer opp gjennom årene. På isen kom var det sønnene Steinar, Per Arne, Erik og Ketil som skulle markere seg. Erik var den store profilen på Storhamars lag i 1980- og 1990-årene, men Per Arne er første Storhamar-spilleren som ble uttatt på det norske A-landslaget. Han fikk sin debut da Storhamar Ishall ble innviet i 1981. Den offisielle debuten kom i B-VM i Tokyo i 1983. Da var også broder Erik og Åge Ellingsen med i landslagsstroppen.

Erik Kristiansen er tidenes Storhamar-spiller med fire seriemesterskap og tre NM-titler. Mester Erik spilte 97 OL/VM kamper og deltok i fire OL og ti VM. Gjennom 20 sesonger spilte han 649 kamper og står med 915 målpoeng etter 509 mål og 406 målgivende pasninger. Ingen i Storhamar-historien kan vise til lignende effektivitet.

PÅL JOHNSEN på topp

Pål Johnsen (39) debuterte for Storhamar november 1992 mot Hasle/Løren, og hadde vært på banen i 15 sekunder da han scoret sitt første mål i eliteserien på sin første puckberøring. Vi lanserte han raskt som «Magic Johnsen». Han topper adelskalenderen med 964 kamper, 286 mål, 585 målgivende pasninger, 871 målpoeng. Det siste er Storhamar- rekord. I likhet med Erik Kristiansen har også Pål Johnsen hjulpet til som trenerassistent på A-laget etter den aktive karrieren.

Arbeidsjernet Finn Paulsen

Finn Paulsens navn kommer en ikke utenom i Storhamars hockeyhistorie. Om han ikke var den største stjerna ute på isen, så var han et arbeidsjern. Finn gikk gradene som spiller helt til A-laget i klubben i ishockey og fotball, men det er som sponsorsjef og daglig leder han har etterlatt seg de store sporene.

1 løpet av sine år i klubben skaffet Finn Paulsen til veie mange, mange millioner sponsorkroner, noe som gjorde at Storhamar kunne hente i stjernespillere både fra inn- og utland og som i neste omgang gjorde Storhamar til et vinnerlag. Det er mange av dem som har satt sport etter seg i Storhamar-historien, og stor med fare for å glemme noen, nevner vi raskt vinnertyper som Jim Marthinsen, Petter Salsten, Petter Thoresen, Tom Erik Olsen, Ole Eskild Dahlstrøm, Jonas Norgren, Peter Madach for ikke å snakke om Aleksander Smirnov. Men det kom mange, mange flere betydningsfulle stjernespiller til Storhamar i det vi vel kan kalle klubbens glansperiode.

For ikke å snakke om de som har lagt forholdene til rette for spillerne opp gjennom årene. De er mange de også, men la materialforvalter Johnny «Puma» Smeby og årets mesterborger av Hammer by, Ole Roberth Holmen, stå i spissen for alle ildsjelene.

Sportslig suksess

Sportslig er Storhamar blitt en suksess, og vi kan jo begynne allerede i 1963. 2. divisjon var et faktum etter at Storhamar rykket opp våren 1963. Sesongens eneste serietap kom mot Høvik.

Opprykk til 1. divisjon, som dagens eliteserie het, kom i 1977. Sesongen endte med nedrykk, men etter den påfølgende sesongen var det igjen duket for opprykk.

Uhyggelig nær konkurs

På grunn av hallbyggingen sa klubben fra seg plassen i eliteserien og spilte to sesonger på Børstadbana før Storhamar igjen var i toppserien i 1982.

Det er for øvrig også jubileum for den første kunstfrosne ishockeybanen på Hamar vest år. 4. november i 1977 ble den åpnet med mange taler og Lambertseter som motstander. Det er med andre ord 40 år siden.

Fire år senere hadde isflata blitt innpakket med vegger og tak, og 12. august 1981 ble Storhamar Ishall åpnet. Hallen ble ingen økonomisk suksess, og i 1984 måtte Hamar kommune overta Storhamars forpliktelser.

Økonomien har ikke alltid vært Storhamars sterkeste side, uten at de har vært alene om den i byen vår. I 1987 var hockeygruppa uhyggelig nær konkurs, men Erik Kristiansen ble Storhamars redningsmann. Han og Åge Ellingsen ble solgt til svenske Björklöven, og igjen var det penger på kontoen.

Hamar OL-Amfi

Hamar OL-Amfi ble kalt en gave fra himmelen i Storhamar. Storhamar Ishall, som en kjent Frisk-trener for mange år siden kalte grisebingen, hadde hatt sin misjon, men var i realiteten utgått på dato.

Med Hamar OL-Amfi fikk Storhamar landets fineste hockeyhall, og over 6.000 tilskuere var til stede på åpningskampen mot Stjernen 6. desember 1992. Det er med andre ord 25 år siden Storhamar slo Stjernen 8–4 25. mars 1992.

I en periode på 1990-tallet ble det kåret både seriemester, eliteseriemester og norgesmester i norsk toppserie. Storhamar ble såkalt eliteseriemester i 1993, en serie som ble spilt etter den vanlige serien og som i historisk sammenheng ikke er det blant de gjeveste titlene i norsk topphockey. Men klubben var på vei mot noe stort, og året etter ble Storhamar for første gang norsk seriemester.

Klubben var også klar for sin første finale, og på motsatt side i finalekampene sto Lillehammer som til slutt vant finalen med tre tidligere Storhamar-spillere på laget: Øystein Tronrud, Arne og Lars Bergseng.

25. mars 1995

25. mars 1995 er en merkedag i Storhamar-historien. Petter Salsten var Storhamars kaptein som skulle motta den første kongepokalen i Storhamars historie. Men som den flotte og oppegående karen Salsten er, dro han med seg Erik Kristiansen bort til ishockeypresident Per A. Flod da «bøtta» skiftet hender. Vi kan aldri erindre at det har vært høyere desibel i Hamar OL-Amfi noen gang enn da kongepokalen satt i Mester Eriks hender. Det var øyeblikkenes øyeblikk i Hamar OL-Amfi.

Siden er det blitt mer krystall i premieskapet på Hamar vest.

Snuoperasjoner

Det kan letes fram mange snuoperasjoner i Storhamar-historien. Den siste økonomisk sådanne kom med «Fattige fettere» våren 2015. Njål Berge og hans menn sto for en snuoperasjon som må være blant de riktig store i norsk idrett. Kameratgjengen gikk inn med egne penger og lyktes med å vende et stort minus til pluss og fikk samtidig hjelp av publikum som virkelig støttet klubben.

Patrick Thoresen

Nå tørster alle i hele Storhamar-systemet etter å drikke seierssjampagnen fra sluttspillbøtta igjen. De var så nær i 2015, men vi må tilbake til 2008 for å kjenne gullsmaken.

Storhamar er igjen på offensiven. Nye trenere er på plass, nye spillere er signert, og ikke minst er Patrick Thoresen tilbake i klubben. Som 15-åring 4. november 199 ble han historisk da han som tidenes yngste spiller scoret mål i den norske eliteserien.

Nå er han tilbake i Storhamar-trøya sammen med broder Steffen i jakten på kongepokalen, som faren Petter har et helt lager av både som spiller og trener. Men det var mange år etter at Storhamar Nikkerspanters tok sine første ustøe skøyteskjær på isen de var med på å legge selv.

Anført av Kakken Finborud la de grunnlaget for noe stort.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke