• Martine Hovden, Ellen Marie Folkvord og Malene Aambakk sliter alle med langtidsskader. De håper å være klare igjen til nyåret. Aambakk har nå fått lov til å kaste litt ball igjen.
• Lise Løke: Ute med brudd i nesa et par uker.
• Kamilla Sundmoen, Tonje Enkerud, Linn-Marie Birkeland, Emma og Elise Skinnehaugen sliter alle med litt småskader. Samtlige bortsett fra Elise Skinnehaugen spilte imidlertid sist kamp.

– Det har vært unormalt mye skader denne sesongen. Jeg har aldri vært borte i lignende noen gang, sier trener Arne Senstad.

Annen friksjon i gulvet

Storhamar har nå sett på hva skadeomfanget kan skyldes.

– Vi har evaluert, og gått igjennom hva som kan være årsakene. Vi har ikke trent hardere, tøffere eller annerledes enn tidligere, og vi har sett på om det kan være noe rundt flyttingen til nytt gulv i Boligpartner Arena. Det er en annen type friksjon der, forteller Senstad som likevel konkluderer med at det nye underlaget ikke skal få skylden for alle skadene.

– På Hovden er det for eksempel en gammel skade, og Folkvord tok akillesen under en biptest i Prestrudhallen. At Løke brekker nesa kan vi jo heller ikke skylde på underlaget, og på mange av de andre er det også gamle skader som har kommet opp. Det virker som om det er mye tilfeldigheter, pluss at det er mye gamle småskader som burde ha blitt tatt tak i mye tidligere, mener treneren.

Delte meninger i laget

Blant A-lagsspillerne til Storhamar er det delte meninger om underlaget i den nye hallen. Storhamar-kaptein Kamilla Sundmoen mener imidlertid det nye underlaget funker bra, til tross for at hun sliter med en kneskade.

– Jeg syns underlaget er veldig bra. Det er mjukt og godt, så jeg er kjempefornøyd. Det er jo dette de bruker både i VM og EM, så det bør jo være bra, men det er klart at det er en overgang fra Prestrudhallen, sier Sundmoen som de siste kampene har spilt med polstring fra over kneet og ned til ankelen.

– Jeg får ikke trent helt som jeg ønsker, og merker at jeg blir litt feig og trekker meg i kamp. Jeg får prøve å gjøre de andre gode nå, forteller backen som ikke er klar for å la et kranglete kne sette en stopper for karrieren helt ennå.

– Jeg har noen flere egenøkter enn de andre på laget. Det er dager hvor jeg trener styrke i stedet for å være med på håndballtrening. Jeg får se hvor lenge det holder. Jeg merker at jeg begynner å dra på årene, men føler meg ikke ferdig ennå, sier Sundmoen og gliser.